Den tiltaltes forklaring handlet om en tragisk brann med dødelig utgang. Men den var også et sterkt vitnesbyrd om hvordan arbeidsinnvandrere faktisk har det i mørke kroker i dagens Norge. Som for eksempel at de må overnatte i halvferdige bygg når de er på arbeid.

Forklaringen til den 55 år gamle polske arbeideren ble en meget interessant beretning om dagliglivet i eneboligen i Stasjonsgata 36 i Drammen. I en enebolig som hadde blitt bygd om til tre leiligheter som igjen inneholdt flere rom.

Fra enebolig til hybelhus
Et hybelhus hvor 20 til 30 bygningsarbeidere bodde i flere år før den dødelige brannen. Og hvor strømmen gikk, særlig om kvelden når polakkene var hjemme.

– Man skulle gjort noe med det elektriske anlegget allerede da huset ble bygd om til tre leilgheter, sa den tiltalte da han fortalte hvorfor han reparerte en av sikringene i ett av husets sikringsskap.

Bare et tidsspørsmål?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har undersøkt ruinene etter brannen 9. november 2008 som kostet syv menneskeliv. Den endelige rapporten inneholder detaljert informasjon om både husets beskaffenhet, det elektriske anlegget, om leie- og utleieforhold osv (se lenken til rapporten).

Verdigfull informasjon som kan føre til den slutning at det bare var et tidsspørmål før det måtte gå galt, tatt i betraktning HVORDAN den nesten 100 år gamle bygningen ble brukt. En liten indikasjon gir DSBs beskrivelse av deres funn etter brannen:

"Sengene som ble observert etter brannen var enkle stålrørsenger (reisesenger). Det er også funnet noen rester etter fjærmadrasser. På rommene var det i tillegg garderobeskap, enkel møblering og plass til noe personlig utstyr som verktøy, PC, stereo, kjøleskap mv."

Beboerne og boligforhold
Ifølge rapporten ble Stasjonsgata 36 bygd i 1910. Huset ble senere delt inn i tre boenheter - tre leiligheter, i første og andre etasje og på loftet. 22 polske arbeidere var i huset natten til 9. november 2008 da brannen brøt ut.

• I leiligheten i første etasje bodde 8 arbeidere, fordelt på 5 soverom. Ingen av dem omkom i brannen.
• I leiligheten i andre etasje bodde 7 arbeidere, fordelt på 4 soverom. Her omkom én person inne, mens en annen arbeider døde under rømningsforsøket og ble funnet utenfor huset.
• Leiligheten på loftet bodde 7 beboere, fordelt på 3 soverom og 2 sovealkover. Her omkom fem av beboerne, skriver direktoratet.

Eier, leietaker og bruker av Stasjonsgata 36
Huset var på branntidspunktet eid av Cibora Eiendom AS. De tre leilighetene i Stasjonsgata 36 ble kjøpt i 2004. Cibora Eiendom benyttet Eiendomssenteret AS til å utarbeide leiekontrakt med hovedleietakeren, det vil si Proffjobb AS og dens daglige leder Eirik Gilje Melbye.

Proffjobb AS, som begjærte seg selv konkurs i februar 2009, formidlet etter eget utsagn oppdrag til Andrzej Mikos og hans firma Mikos Consens og Mikos Consens Ltd.

Fremleie ikke tillatt
Husets eier, Cibora Eiendom AS, hadde altså en utleieavtale med Proffjobb AS. Eieren hadde ifølge DSBs rapport "bestemmelser i kontrakten med Proffjobb AS om at fremleie ikke er tillatt".

Proffjobb AS fremleide likevel bygningen til Mikos Consens og Miko Consens Ltd. Ifølge DSB leide de i en tid én etasje av bygningen, "men tok etter hvert hele bygningen i bruk. Leieforholdet er opplyst å være avtalt muntlig".

Delt ansvar for brannsikkerhet
I DSBs sammendrag står det videre at "ansvaret for brannsikkerheten er delt mellom eier (altså Cibora Eiendom AS), hovedleietaker (altså Proffjobb AS), bruker (Mikos Consens) og beboere (de polske arbeiderne). Ansvarsfordelingen er regulert gjennom forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, og internkontrollforskriften".

I politiavhørene har flere av de polske beboerne fortalt at sikringene hadde gått noen dager før brannen 9. november 2008. Det framkom "også opplysninger om at sikringene i huset går når panelovnene settes på om vinteren", heter det videre.

Fyringsanlegget var ikke i bruk
18. september 2008, syv uker før brannen, hadde husets eier, Cibora Eiendom AS, gitt tilbakemelding på feiervesenets tilsynsrapport. "Eiendomssenteret AS har på vegne av eier fulgt opp tilbakemeldinger etter tilsynet med fyringsanlegget", står det uttrykkelig i rapporten.

I tilsynsrapporten opplyses at husets fyringsanlegg ikke lenger var i bruk, og at ildstedene, to oljekaminer og én vedfyrt ovn, skulle frakobles. Og at det kun ville bli elektrisk oppvarming i perioden fram til eventuell riving av gården. Det opplyses også at ovnene ikke har vært i bruk de tre årene eier har eid bygningen, heter det i DSBs vurdering av brannårsak, ansvar og internkontroll.

Flere beboere - økt behov for strøm
Direktoratets konklusjon er ikke til å misforstå: "Ved en slik endring i energibruk fra olje/ved til elektrisk oppvarming øker behovet for vedvarende økt strømleveranse og dermed økt belastning på strømkursene. I plan 1 var fordelingskurser... blitt overbundet, i tillegg til hovedsikringene... Dette tyder på at strømforsyningsanlegget... ikke var tilfredsstillende dimensjonert i forhold til det faktiske strømforbruket."

Ikke stor nok kapasitet
På godt norsk: Strømanlegget tålte ikke at så mange som nesten 30 arbeidere bodde i den tidligere eneboligen som på ett eller annet tidspunkt skulle rives. Vitnenes utsagn om at strømmen ble borte nokså ofte, understreker altså at anleggets kapasitet ikke var stort nok for så omfattende bruk.

Og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap blir enda klarere i sin vurdering: "Ved overgang til elektrisitet som eneste energikilde for oppvarming må eier (Cibora Eiendom, red. anm.) samtidig vurdere om anlegget har tilfredsstillende kapasitet."

Bygningens opprinnelige forutsetninger for sikker bruk
Og videre heter det: "Tilsvarende må eier (Cibora Eiendom) og bruker (Mikos Consens) avklare, når man tillater et økt antall beboere i forhold til bygningens opprinnelige forutsetninger for sikker bruk, om det er tilfredsstillende... samlet kapasitet slik at beboernes påregnelige behov kan tilfredsstilles.

Ved utleie må eieren derfor vurdere om det er tilfredsstillende infrastruktur i bygningen til å dekke påregnelige behov for å vaske og tørke tøy, til matlaging og sikker oppbevaring av mat i kjøleskap/dyptfryser, til belysning, tilkobling av elektrotekniske apparater som TV, PC osv."

Altså strømbehovet til 20-30 fastboende utenlandske arbeidere, og da særlig midt på en norsk vinter.

Risikoanalyse ved endret bruk
Eieren (Cibora Eiendom AS, red. anm.) er i dette tilfellet å regne som virksomhet etter internkontrollforskriften og skal blant annet gjennomføre en risikovurdering av forholdene, fortsetter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

"DSB kjenner ikke til om det er foretatt en slik risikoanalyse og om det er gjennomført eventuelle risikoavbøtende tiltak. Tilsvarende har hovedleietaker (Proffjobb AS, red. anm.) og bruker (Mikos Consens, red. anm.) et selvstendig ansvar for bruken av bygningen og om forutsetningene for sikker bruk er til stede."

Ikke kjent med risikokartlegging
DSB poengterer også at det "ikke er kjent med om det er gjennomført noen risikokartlegging og om det er planlagt og gjennomført risikoreduserende tiltak fra eier (Cibora Eiendom AS, red. anm.), hovedleietaker (Proffjobb AS, red. anm.) eller bruker (Mikos Consens, red. anm.). Vi er ikke kjent med at det er framlagt tilfredsstillende dokumentasjon på ivaretakelse av internkontrollen rettet mot sikkerheten i bygningen".

Magasinet for fagorganiserte er heller ikke kjent med om det er foretatt risikoanalyse ved å la 20-30 arbeidere bo i huset i Stasjonsgata 36, om det ble gjennomført risikoreduserende tiltak eller om det er framlagt tilfredsstillende dokumentasjon på den nødvendige internkontrollen. Heller ikke om noen har etterlyst det.

Delt inn i tre eierseksjoner
Cibora Eiendom AS kjøpte som nevnt de tre leilighetene i Stasjonsgata 36 i 2004. Ifølge DSBs sluttrapport opplyste Statens kartverk at bygningen ble delt i tre eierseksjoner 11. oktober 2004. Hvert etasjeplan ble da delt inn i separate eierseksjoner med én boenhet i hver etasje (1. og 2. etasje og loft, red. anm.).

Hvor er tillatelsene?
Direktoratets medarbeidere har vært i kontakt med byggesaksarkivet i Drammen kommune. Om undersøkelsene skriver DSB:

"Det framgår ikke av dokumentasjonen i byggesaksarkivet at det er gitt positive tillatelser til bruk av hele loftsetasjen til bolig. Det framgår heller ikke av byggesaksdokumentene om det er satt branntekniske krav eller vilkår for bruk av loftsetasjen til boligformål. Det fremgår ikke noe av dokumentasjonen fra byggesaksarkivet om omgjøring til kun én leilighet i hver etasje.

Det har ikke vært mulig å avklare tidspunktet for eventuell byggesaksbehandling og tillatelse i forbindelse med at hele loftsetasjen er tatt i bruk som bolig... Seksjoneringstidspunktet 11. oktober 2004 er den eneste sikre dokumentasjonen som vi har kjennskap til, som viser at hele loftsetasjen ble tatt i bruk til boligformål."

Søknadspliktig bruksendring
Seksjonering etter lov om eierseksjoner setter ikke samtidig krav til obligatorisk saksbehandling etter gjeldende plan- og bygningslov, skriver DSB videre.

"I forhold til plan- og bygningsloven så er et tiltak lovlig hvis det fortsatt oppfyller kravene som var gjeldende på tidspunktet det ble bygget. Hvis det er bruksendring, så vil det være søknadspliktig etter loven, og nye krav vil gjelde", understreker Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i sluttrapporten sin.

Ingen ordinær byggesaksbehandling?
Dersom seksjoneringen ikke inneholdt søknadspliktig bruksendring (eller annet søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven), så er den trolig i samsvar med plan- og bygningsloven, påpeker direktoratet og slår fast:

"Etter det DSB kan se av byggesaksdokumentene har seksjoneringen av Stasjonsgata 36 ikke vært underlagt ordinær byggesaksbehandling."

En dømt arbeider - og ellers?
Det faktiske som har skjedd så langt i den tragiske brannsaken, er at en 55 år gammel polsk arbeider som bodde i Stasjonsgata 36 er blitt dømt til to og et halvt års fengsel og til å betale erstatning til de omkomnes etterlatte. Grunn: han skal ha manipulert/reparert en sikring i ett av husets sikringsskap. Dette skal ha utløst brannen. Dommen er under ankebehandling akkurat nå.

Hybelhus og endrede energikilder?
Slik det ser ut så langt, er det ikke blitt forfulgt andre spor. I alle fall ikke noen som er offentlig kjent. Etter å ha gjennomgått svært omfattende dokumentasjon sitter Magasinet for fagorganiserte igjen med flere spørsmål og funderinger, særlig basert på konklusjonene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1. Har hovedleietakeren, Proffjobb AS, og den reelle brukeren av huset, de to Mikos-selskapene, endret bruken av huset fra leiligheter til hybelhus? Det økte antallet beboere tilsier det.

2. Hvis dette kvalifiserer til bruksendring, så er den ifølge DSB søknadspliktig etter loven. Er det blitt søkt om det, og hvor er den eventuelle godkjenningen?

3. Ifølge DSBs rapport er energikildene i huset blitt endret. Husets fyringsanlegg var ikke lenger i bruk, og ildstedene, to oljekaminer og én vedfyrt ovn, skulle frakobles. Ifølge vitneforklaringer har ildstedene ikke vært i bruk. Planen var å rive huset om en stund.

4. Bruken av Stasjonsgata 36 som hybelhus (med langt flere beboere enn opprinnelig tenkt) og det faktum at energikildene er blitt endret, fører til at huset leies ut med alt for lite energi. Det vil si det skapes en situasjon hvor sikringene i huset nødvendigvis må overbelastes, særlig i den kalde årstid hvor det er nødvendig med oppvarming.

5. Den tiltalte har vært den eneste av beboerne som har erkjent at han manipulerte/reparerte en sikring. Ifølge hans egen forklaring i lagmannsretten i går skal han ha gjort dette én gang.

– Et betydelig og gjentagende problem
I Drammen tingretts domsavsigelse står det at "det er på det rene at det har vært et betydelig og gjentagende problem med strømmen på grunn av antall beboere... På bakgrunn av bevisføringen er det utvilsomt at beboerne visste at det var et problem med tilgang til strøm i boligen og at sikringene gikk. Det var et praktisk problem som ble løst ved manipulering av sikringer".

Med andre ord: Det var vanlig at de forskjellige beboere måtte reparere sikringene - og at det skjedde etter hjemlandets skikk.

6. Et annet sted i dommen er det nevnt at en elektriker ble tilkalt i 2007 for å bytte en sikring. "Når problemet med strømmen gjentar seg, burde en elektriker ha blitt tilkalt igjen, eller det burde blitt meddelt til dem som var ansvarlige for huset".

Hvem var ansvarlig for huset? Huseier Cibora Eiendom AS, leietakeren Proffjobb AS eller brukerne ifølge DSBs rapport, Mikos Consens og Mikos Consens Ltd.?

Visste om strømproblemene?
Ifølge vitneforklaringene bodde Andrzej Mikos i huset, sammen med arbeiderne. I gårsdagens forklaring spurte forsvarer Abdeliliah Saeme den tiltalte:

– Visste Mikos om strømproblemene i huset?
– Ja, det visste han, svarte den tiltalte.

– Visste Mikos at sikringene hadde blitt reparert?
– Ja, det visste han.

– Hvordan kan du vite det?
– Da noen av oss flyttet ned fra loftsetasjen til første etasje, sa de til ham at sikringene var blitt reparert og at de måtte skiftes ut, svarte 55-åringen.

– Og gjorde han det?
– Det er vanskelig å si, var svaret.

7. I tingrettens dom står det også at Rolf Erik Halmrast, daglig leder i Cibora Eiendom AS, har forklart at det elektriske anlegget var i orden da han kjøpte den. Og videre: "Halmrast har ikke vært på befaring i boligen siden den ble kjøpt i 2004 og visste ikke hvor mange som bodde der. Eier har således ikke utført noen internkontroller med sin eiendom."

Om Andrzej Mikos: "Mikos lot inntil 27 personer bo i boligen og har ikke hatt et bevisst forhold til brannsikkerheten. Han har forklart at han ikke sjekket om det var sikkerhetsutstyr."

Og om ledelsen i selskapet som leide huset, Proffjobb AS: "Styreformann Melbye og daglig leder Vinje visste heller ikke hvor mange som bodde i boligen og hadde ingen kunnskap eller kontroller vedrørende brannsikkerhetsutstyr."

Fortsatte i Risbakken 29
Den tiltalte fortalte i går også at han fortsatte å jobbe for Mikos Consens inntil han ble pågrepet av politiet i juni 2009. Hans norske adresse var Risbakken 29 i Oslo, den samme adressen som han står oppført under både i politiets bevisoppgave fra mars i år og statsadvokatenes tiltalebeslutning.

På husets adresse sto det oppført 27 polske arbeidere og 28 mobiltelefonabonnement, fant Magasinet ut. Og at huset ikke finnes lenger. Det er blitt revet.