"Ikke innenfor EØS-retten" må ha vært den desidert mest brukte halvsetningen under rettssaken mot Tariffnemndas vedtak så langt. Så også i dag da verftenes, Norsk Industris og NHOs advokater kom med sin sluttprosedyre før dommen avsies om noen uker.

Med EØS-brillene på
Juristene hadde saumfart allmenngjøringsvedtaket for verftene med tykke EØS-briller på og holdt nærmest hver bokstav i ordlyden opp mot EØS-rett, EU-direktiv og EØS-avtalen.

Her er, grovt sammenfattet, hovedtrekkene i saksøkernes argumentasjon:

• Vedtaket er ugyldig fordi den strider mot EØS-rett.
• Vedtaket bygger på en rettsoppfatning som går utover det som EØS-retten tillater.
• Tariffnemnda har behandlet en annen sak enn den skulle ha gjort - enn den nemnda har kompetanse til.
• Tariffnemnda hadde et selvstendig ansvar for å undersøke saken utover den forelagte dokumentasjonen. Den gjorde ikke nok.
• Fellesforbundets dokumentasjon var ikke god nok og forsvarte ikke et vedtak om allmenngjøring.
• Selve vedtaket (og innholdet) står ikke i forhold til de restriksjonene som pålegges utenlandske tjenesteytere og de norske selskap (verftene) som benytter seg av deres tjenester.
• Vedtaket er ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil etter norsk forvaltningslov.
• Allmenngjøringsvedtaket er ikke tilstrekkelig begrunnet med tanke på å rettferdiggjøre de innskrenkningene som vedtaket fører til.
• Tariffnemnda var forutinntatt.
• Vedtaket er delvis ugyldig på grunn av innholdet (minstelønna er satt for høyt, det ble aldri vurdert et annet nivå enn Verkstedoverenskomstens minstenivå for å gi utsendte, utenlandske arbeidere "tilstrekkelig sosial beskyttelse", for mange av tariffavtalens tillegg ble lovfestet.).
• Arbeidstid og overtidstillegg: kan vedtaket om allmenngjøring fravike minimumsgrensene i arbeidsmiljøloven (40 timers arbeidsuke og 40 prosent overtidsgodtgjørelse - mot tariffens 37,5 timers uke og overtidsbetaling fra 37,5 timer med et tillegg på 50 prosent)?

For å utjevne forskjeller?
Norsk Industris partshjelper Tarjei Thorkildsen startet prosedyren med en svært så nasjonal tilnærming:

– Det har alltid vært lønnsforskjeller i Norge, men det har aldri vært brukt allmenngjøring for å utjevne disse. Det finnes en rekke yrkesgrupper i Norge som tjener dårligere enn det de utsendte, utenlandske arbeidstakerne har fått gjennom vedtaket om allmenngjøring. Og som samtidig har et norsk kostnads- og skattenivå, åpnet advokaten med.

– Faren fra øst
Så dreiet han mot "faren fra øst" slik han uttrykte seg og mente EUs utvidelse fra 1. mai 2004, slik han mente at norske arbeidstakerorganisasjoner så på den.

– Allmenngjøring var aldri tema de første årene etter at loven ble vedtatt. Først når faren fra øst truer, tyr man til allmenngjøring, påsto Norsk Industris jurist og angrep Fellesforbundet og LO:

– Norske arbeidstakerorganisasjoner har betydelig interesse av en allmenngjøring av norske lønns- og arbeidsvilkår. Det illustrerer jo Fellesforbundets og LOs tilstedeværelse, fortsatte Thorkildsen.

Likeverdig = tariffens minstelønn?
– Det har aldri vært sagt at utlendingene skal ha norske tariffvilkår når det er snakk om sosial beskyttelse. Å si at likeverdige vilkår er lik norsk tarifflønn, er en for snever tolkning av både EØS-rett og den norske allmenngjøringsloven, mente han og tolket EU-direktiv og EØS-rett slik:

– Det å påtvinge utenlandske tjenesteytere norske lønns- og arbeidsvilkår er en EØS-rettslig restriksjon. EU-direktivet sier ingen ting om det materielle innholdet. Å sette nivået til tariffens minstelønn, er ikke riktig, påsto saksøkernes advokat.

ESA-avgjørelsen
Så kom han inn på avgjørelsen til EFTAs overvåkningsorgan ESA som hadde avvist klagen til NHO-foreningen Norsk Teknologi mot allmenngjøringsloven.

– Avgjørelsen sier etter vår oppfatning at det er opp til ethvert EØS-land å sette minstenivået for utenlandske tjenesteytere - etter en vurdering av EØS-avtalens artikkel 36. Og det er det, hele saken dreier seg om, mente Tarjei Thorkildsen.

For å beskytte norske arbeidstakere?
Han brukte argumentet proteksjonisme, altså beskyttelse mot utenlandske interesser, ved å stille følgende spørsmål:

– Er vedtaket om allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten reelt sett fattet for å beskytte norske arbeidstakere, spurte han og bega seg inn på en tolkning av "den norske allmenngjøringslovens særtrekk".

– Den er spesiell. Allmenngjøringsloven, i hvert fall delvis, er tuftet på beskyttelse av norske virksomheter mot konkurranse utenfra. Det framgår av lovens forarbeid. Men den kan ikke påberopes ifølge EØS-avtalen, påsto Thorkildsen.

– Allmenngjøring unødvendig
Arbeidsgivernes advokat mente at situasjonen ved verftene i 2007 ikke var så ille at den gjorde allmenngjøring nødvendig og spurte om det virkelig forelå "allmenne tvingende hensyn" for å gjøre det.

– Nei, svarte han selv og understreket at verftene ikke tvilte på at Fellesforbundets dokumentasjon var korrekt.

Bare ei håndfull?
– Men ga den grunnlag for allmenngjøring? Nei. Sammenlignet med det virkelige tallet på utenlandske verftsarbeidere i Norge, er det bare dokumentert dårlige vilkår for ei håndfull av dem. Og ved offshoreverftene som for eksempel Aker Solutions er det ikke dokumentert i det hele tatt.

– Det er Tariffnemnda som har et selvstendig ansvar for å opplyse saken selv, men den har ikke foretatt seg det den skal, mente Thorkildsen.

– Nemdna har nærmest inntatt en sjablongaktig holdning og ikke vurdert en gang en lavere sats enn tariffens minstevilkår, fortsatte han.

– Det ligger ifølge EØS-rettslige regler ingen automatikk i at beskyttelsenivået skal være identisk med tariffavtalens bestemmelser.

Lukket rett
Så ble verftenes advokat usikker på om han kunne fortsette med sin prosedyre for åpne dører fordi de lå "opplysninger av konkurransemessig betydning" i papirene han skulle referere fra. Han forhørte seg med regjeringsadvokatene som var like usikre. Dommer Hugo Abelseth ville ikke ta noen sjanser, og Magasinet for fagorganiserte samt to tilhørere ble sendt på gangen en stund.

– Tariffnemnda forutinntatt
Etter den uventede pausen for offentligheten fortsatte Thorkildsen der hvor han slapp for ei uke siden - med påstanden om at Tariffnemndas medlemmer, med unntak av NHOs representant Nina Melsom, har vært forutinntatt.

– LOs representant Ellen Stensrud innrømmet jo i sin vitneforklaring at hun var forutinntatt, altså at hun ville stemme for allmenngjøring (det var LO som formelt fremmet begjæring om allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten ved norsk verft, red. anm.). Selv om man er partsoppnevnt medlem, så er poenget å tilføre Tariffnemnda særskilt kompetanse - uten å være forutinntatt, mente juristen.

– Jurist Mo våknet for sent
Så fikk nemdnas leder Ellen Mo på nytt "sitt pass påskrevet" - av Tarjei Thorkildsen:

– Uten at det skal gå på hennes integritet løs, så mener jeg at Ellen Mo har vært for mye organisasjonsmenneske og politiker i behandlingen av denne saken. Juristen Mo våknet for sent, formulerte han.

Kun minstelønn og AMLs overtidssatser
Kollega Nils-Ola Widme tok seg av allmenngjøringsvedtakets innhold.

– Hva kan klassifiseres som minstelønn, spurte han retorisk.

– Andre vilkår enn minstelønn og overtid (etter arbeidsmiljølovens satser) blir avskåret av EU-direktivet, mente Widme før han bega seg inn på en omfattende fortolkning av Verkstedoverenskomstens innhold.

Ingen andre tillegg
For å gjøre det hele kort:

– Tariffavtalens utenbys-tillegg, skift-tillegg og kostnadsdekkende utlegg er i strid med EØS-rett fordi den ligger utenfor den "harde kjernen for beskyttelsesmuligheter" for utsendte, sa NHO-advokaten.

– Da Tariffnemnda allmenngjorde det den gjorde, gikk den altså lengre enn hva EU-direktivet tillater, fortsatte Nils-Ola Widme før han dro fram nivået til den fastsatte minstelønna.

Hvor skal minstelønna ligge?
Widme ville imidlertid ikke si, på spørsmål fra regjeringsadvokat Pål Erik Wennerås, hva han, verftene, Norsk Industri og NHO mener ville være riktig som lovlig minstelønnsnivå.

– Poenget vårt er ikke HVA som er lovlig minstenivå, men å få slått fast at det nivået som ble satt fast er for høyt, sa han.

– Betyr tapt konkurranseevne
– Det som er Tariffnemndas oppfatning av likeverdige vilkår, betyr for oss tapt konkurranseevne. Det er lov å konkurrere på lavere lønn enn tariff, mente NHOs advokat.

– Og det er lov å utnytte den konkurransemessige fordelen som ligger i å ha en arbeidsuke på 40 timer (framfor den tariffestede på 37,5 timer, red. anm.), fortsatte Widme og trakk fram Arbeidstilsynets høringssvar til forslaget om allmenngjøringsvedtak:

– I Tariffnemndas høringsbrev sto det ingen ting om arbeidstidens lengde. Den ble først nevnt i høringssvaret fra Fellesforbundet og LO. Arbeidstilsynet var jo nærmest euforisk tilhenger av allmenngjøring, men sa ingen ting om arbeidstid i sitt svar.

• I morgen avsluttes rettssaken med de saksøktes sluttprosedyre.