Verftsdirektøren fra Sunnmøre skulle tegne et bilde av situasjonen ved verftene. Han fortalte at Kleven Maritime (med blant annet Kleven Verft og Myklebust Verft) har "rekordmange oppdrag fram til levering 2011". 400 egne ansatte, pluss 500-900 innleide arbeidere til enhver tid.

Han forteller om ryddige forhold, jevnlige møter med de tillitsvalgte og problemfritt samarbeid med de utenlandske underleverandørene, "bortsett fra tre episoder som vi fikk ryddet opp i sammen med de tillitsvalgte".

Utenlandske leverandører til fast pris
– Vi har alltid vært avhengige av underleverandører, de siste åra mer og mer utenlandske firmaer, sa Kleven Maritimes daglige leder og kom inn på kontraktene.

– Etter 2004 har vi mer og mer gått over til entrepriser til faste priser, først og fremst med utenlandske bedrifter.

1. mai 2004 ble EU utvidet østover (red. anm.).

– Helt ned i kjelleren - og enda lavere
Så fortalte sunnmøringen om Klevens utenlandske underleverandører.

– Det er knallhard konkurranse blant underleverandørene hos oss. Jeg tviler på at de tjener penger på kontraktene. Av og til går de helt ned i kjelleren og kanskje enda lavere for å komme inn hos oss - i håp om å få nye kontrakter senere, fortalte Magne Gurskevik fra vitneboksen.

Både sent og tidlig
Han meddeler stolt at det "arbeides både sent og tidlig hos oss". Og når NHO-advokat Kurt Weltzien spør om han ser sikkerhetsmessige problemer i å jobbe arbeidsmiljølovens 40 timers uke istedenfor 37,5 timers tariffestet uke, svarer han:

– Nei, det gjør jeg ikke.

Så vil Weltziens advokatkollega Nils-Ola Widme vite hva Gurskevik syns om at utenlandske arbeidere betales 90 kroner i timen.

– Akkurat som jeg, er utenlandske arbeidere opptatt av hva de sitter igjen med i lomma når dagen er omme, svarer sunnmøringen.

Datterselskap med utenlandske arbeidere
Verftsdirektøren forteller også at Kleven Maritime har opprettet et eget datterselskap med bare utenlandske arbeidere som forsyner verftene i Norge med arbeidskraft.

– Da vil du kunne oppleve et helt annet lønnsnivå enn om dere hadde ansatt dem på verftet, ikke sant, sa LO-advokat Håkon Angell.

– Ja, det er klart, svarte verftsdirektør Magne Gurskevik.

Jo flere arbeidstimer desto bedre
Per Starheim, sjef for human ressources hos Aibel AS (HR-sjef - menneskelige ressurser, arbeidskraft), tegnet et interessant bilde av arbeidstiden og arbeidstidsordninger på blant annet verftet i Haugesund.

Han fortalte om utenlandske arbeidere som "går på en fast timekost".

– Jo flere timer de greier å produsere i den tiden de er i Norge desto lavere timekost for oss. Jo flere timer de produserer desto flere timer kan vi fordele på arbeidstidsordningene. Det er det primære for oss, sa Aibels HR-sjef og la til at utlendingene selv også ønsker å jobbe mest mulig før de reiser hjem igjen.

Dyrere hjemreiser
Starheim forklarte hva han oppfattet som de mest gunstige arbeidstidsordningene for bedriften: fire uker på arbeid, to uker av, dobbel 12-9-ordning som kun "krever" en hjemreise i perioden.

– Utenlandsk personell har dyrere hjemreiser som vi da må regne inn i timekostnaden, understreket HR-sjefen.

Får det ikke som de helst vil
– Er Verkstedoverenskomsten problematisk for å innrette arbeidet slik dere ønsker, spurte dommer Hugo Abelseth.

– Ja, forsåvidt. Vi ville jo helst hatt andre arbeidstidsordninger, ordninger som ikke er nedfelt i VO, svarte Starheim.

Og da Aibels mann ble spurt om hva han syntes om Tariffnemndas allmenngjøringsvedtak, sa han:

– Det påfører oss økte kostnader, pluss at vi ikke får gjennomført arbeidstidsordninger slik vi ønsker oss.