Vitnemålet hans i går viste at verftene og Norsk Industri utmerket godt visste hva de utsendte, utenlandske arbeiderne tjente på det tidspunktet Fellesforbundet og LO begjærte allmenngjøring av norsk minstelønn og andre ytelser fra Verkstedoverenskomsten (VO).

Presset inn av høykonjunkturen
På spørsmål fra NHOs advokat Kurt Weltzien fortalte administrerende direktør Stein Lier-Hansen om hvordan situasjonen var ved verftene i 2007 da høykonjunkturen var på topp.

– Det var arbeidsmarkedets stramhet her hjemme som presset inn utlendingene. I 2007 lå arbeidsledigheten under 2 prosent, og det var umulig å få tak i norske arbeidere, sa Lier-Hansen.

Arbeidstakernes marked i 2004
– Før EUs utvidelse østover i mai 2004 var det arbeidstakernes marked, ikke arbeidsgivernes, minnet han om.

– Innleid utenlandsk arbeidskraft er et typisk høykonjunktur-fenomen, mens den norske allmenngjøringsloven (fra 1. januar 1994) ble til i en lavkonjunkturperiode, understreket han.

Han mente at "fenomenet sosial dumping ble mer aktuell i en situasjon med et produksjonsvolum på 120-130 prosent". Med andre ord: i en situasjon hvor hjulene går for fullt.

– Også utlendingene koster
– Da høykonjunkturen var på topp fikk utlendingene jevnt over 90-100 kroner timen, men det er en feiloppfatning at utenlandske arbeidstakere er billig arbeidskraft. Det er mange følgekostnader forbundet med dem - som skikkelige boforhold, kost, reise og flere arbeidsledere på grunn av språkproblemene, forklarte direktøren videre.

– Vi mener derfor at det ikke var behov for allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten, sa Stein Lier-Hansen.

– Lukket øynene og lot det stå til
I midten av desember 2006 viste en Fafo-rapport at nesten halvparten av norske bedrifter ikke krevde innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos sine utenlandske underentreprenører. Like mange lot være å stille krav om et bestemt minstenivå for utenlandske arbeidere.

– De lukker øynene og lar det stå til, sa Fafos forskningssjef Jon Erik Dølvik til magasinett.org da forskningsresultatene ble presentert 12. desember 2006. Drøye ni måneder senere sendte Fellesforbundet og LO begjæring om å garantere utenlandske arbeidere norsk minstelønn fra Verkstedoverenskomsten.

Var ikke så ille?
Norsk Industris direktør derimot mente at forholdene ved verftene ikke var så ille som Fellesforbundet og LO ville ha det til da de oversendte begjæringen til Tariffnemnda i september 2007.

– Verken begjæringen eller dokumentasjonen av sosial dumping var god nok til å forsvare en allmenngjøring, ifølge juristene våre. Dessuten har hele saksbehandlingen vært kritikkverdig, forklarte Stein Lier-Hansen grunnen for hvorfor verftene, Norsk Industri og NHO har gått til sak mot vedtaket.

Felles jobb mot sosial dumping
Han viste flere ganger til det felles arbeidet mot sosial dumping som Fellesforbundet og Norsk Industri er blitt enige om ved tariffoppgjøret i 2006. Særlig om å få på plass en sterkere kontroll av arbeidernes lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene.

– Vi kurser våre medlembedrifter på dette og har aldri fått noen klager fra Fellesforbundet på at vi ikke følger opp det vi er blitt enige om, påpekte Lier-Hansen, men understreket samtidig at "sosial dumping er blitt en tyngre og tyngre del av forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri".

Aker-avtalen og allmenngjøring
Stein Lier-Hansen mente at Aker-Yards-avtalen fra 1. april 2007, om bruk av ansatte på tvers av landegrenser mellom Norge og Romania, kan ha vært medvirkende årsak til at Fellesforbundet begynte å ivre for allmenngjøring av norsk minstelønn ved verftene.

Ifølge avtalen skulle verftsarbeidere fra Aker Yards i Romania lønnes etter norsk tariffavtale når de jobber ved konsernets verft i Norge. Minstelønna var på rundt 120 kroner i timen. 50 kroner timen skulle imidlertid trekkes til tiltak for alle ansatte i Romania, etter forslag fra de tillitsvalgte, sa daværende konserntillitsvalgt i Aker Yards, Arne Otto Rogne, til magasinett.org.

– For å kunne utnytte sine arbeidere bedre
– Aker Yards ønsket en slik avtale for å kunne utnytte seg ansatte i Romania bedre. Det sørget for en del uro internt i Fellesforbundet. Noen mente at Aker drev med sosial dumping, sa Norsk Industris administrerende direktør.

– Noen sluttet i Fellesforbundet. Etter det eskalerte det med medieoppslag om sosial dumping ved norske verft, påsto Lier-Hansen fra vitneboksen.

Forsøk på frivillig avtale
Datoene i magasinett.orgs nettartikler viser imidlertid at Norsk Industris direktør kan ha stokket "kortene" feil da han kom med sine antakelser i rettssalen i går.

Aker-avtalen ble inngått 1. april 2007, mens Fellesforbundet allerede høsten 2006 tok kontakt med hans organisasjon for å få på plass en frivillig, bindende avtale - for å få bukt med det forbundet, og to år senere et klart flertall i Tariffnemnda, oppfattet som sosial dumping.

Skulle følge norsk minstelønn
Gjennom denne avtalen skulle Norsk Industris medlemsbedrifter forplikte seg til at de ikke brukte underentreprenører eller utleievirksomheter som betalte sine ansatte under minstelønn i Verkstedoverenskomsten (VO). Forhandlingene førte imidlertid ikke fram.

– Fellesforbundet spurte om Norsk Industri var interessert i en frivillig avtale. Etter en periode med samtaler på saksbehandlernivå ble saken lagt til side, sa Stein Lier-Hansen.

Det var i mai 2007. Allerede i januar 2007 hadde forbundsstyret gitt ledelsen i Fellesforbundet fullmakt til å jobbe for allmenngjøring hvis forhandlingene om frivillig avtale ikke førte fram. Begjæringen ble sendt 27. september 2007 til Tariffnemnda.