Drøyt 40 polske arbeidere jobber på et bygg i Sola kommune. Alle forteller at de er selvstendig næringsdrivende. Alle har klær, hjelmer og et kontraktsforhold til det norskregistrerte polske selskapet Genfer Lloyd.
– Dette er ikke det eneste eksemplet. Jeg tipper det er sirka hundre enmannsbedrifter på tilsvarende byggeplasser i Stavangerdistriktet, sier Torleiv Nordbø, leder i Fellesforbundets avdeling 730, til Magasinet for fagorganiserte.
Tett samarbeid
Det er Contractor AS som har hovedentreprisen på
bygget. Men det er Genfer Lloyd som utfører arbeidet, Genfer Lloyds biler
som står på plassen, Genfer Lloyds ingeniører som sitter ved PC-ene i brakka
og Genfer Lloyds logo som står på regnjakkene til folkene oppe på bygget.
Men bygningsarbeiderne opererer for seg selv, i følge ingeniørene fra Genfer
Lloyd som jobber på plassen.
– Alle de polske her er
selvstendig næringsdrivende.
40 entrepriser?
– Hvilket arbeid skal disse firmaene gjøre?
Deles bygget opp i førti entrepriser?
Torleiv Nordbø er gammel oppmåler og forstår ikke hvordan dette kan la seg gjøre. Han får forklart at hver enkelt av de polske enmannsbedriftene har en kontrakt med Genfer Lloyd. De lønnes etter en slags akkord. For eksempel kan en enmannsbedrift ha inngått kontrakt om å støpe vegger. Da får han betalt etter hvor mye han har støpt.
Forretningshemmeligheter
– Går det an å få se disse kontraktene?
spør Nordbø.
Men det er ikke opp til Genfer Lloyds folk i brakka i Sola kommune å avgjøre
det.
– Alle kontrakter er på hovedkontoret i Haugesund, du må spørre der.
Alle Nordbø spør på byggeplassen bekrefter at de har eget firma. Ingen vi
oppgi hvor mye de tjener.
– Det er en sak mellom Genfer Lloyd og meg,
sier en av mennene som er på vei ut på anlegget.
Et politisk spørsmål
– Jeg mener dette ikke bare er et
spørsmål for skattemyndighetene å undersøke, det er også et spørsmål om
politikk, sier Nordbø til Magasinet for fagorganiserte.
– Kan vi se på at sosial dumping og underbetaling nå kan foregå, uten innsyn, under dekke av at hver arbeider har en enmannsbedrift? Skal det være lovlig å gjennomføre oppdrag på denne måten, og unngå all kontroll av lønn? Eller skal vi fremme forslag som avskjærer denne muligheten?
Vil kontrollere
– Det er registrert en stor økning i antall
polske enmannsbedrifter som er rapportert til vårt kontor, særlig etter at
tariffavtalene ble allmenngjort i deler av landet, sier direktør i
Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Tor Helge Langfeldt.
Han presiserer at Sentralskattekontoret er interessert i enmannsforetakene ut fra et skattemessig synspunkt. Derfor har de nå, sammen med fylkesskattekontorene, utført kontroller og innhentet dokumenter og kontrakter fra arbeidsgivere.
– Vi vurderer om vi skal akseptere enmannsbedriftene som selvstendig næringsdrivende, eller foreta en gjennomskjæring. Hvis vi mener det i realiteten dreier seg om vanlige arbeidsforhold, vil vi skattlegge disse som lønnsmottakere. Det vil i så fall føre til skattemessige konsekvenser for polakken og hans oppdragsgiver i Norge. Men dette er kompliserte saker, og det er vanskelig å få fram hva som er fakta, sier Langfeldt.
Derfor har skattemyndighetene et stort arbeid foran seg.
Les hele reportasjen i Magasinet for fagorganiserte.
Helga Pedersen synes det fint at lokale Arbeiderpartilag diskuterer EUs vikarbyrådirektiv, men avviser at debatten kan få partiet til å snu i striden om direktivet skal bli norsk lov. Les mer
Fellesforbundet vil vurdere å varsle streik for reisebedriftene i offshorebransjen dersom de ikke vinner fram med rettferdighetskrav i tarifforhandlingene. Les mer
Motstanden i Arbeiderpartiet mot EUs vikarbyrådirektiv sprer seg på Vestlandet. Nå er det lagt inn forslag om å kreve veto til årsmøtet i Bergen Ap. Les mer
Hundre Fellesforbund-medlemmer ved Reinertsen Installasjon har hatt en gå-sakte-aksjon gående i tre uker. De gir seg ikke før de får et skikkelig lønnstilbud fra arbeidsgiveren. Les mer