Når arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen på Stiklestad forteller at vi sjølsagt ikke kan beholde AFP, er han ikke talsmann for det arbeidende folket i Norge, skriver Stein Aamdal.

Uten løfte om å videreføre AFP i sin nåværende form hadde det aldri blitt flertall på LO-kongressen for pensjonskompromisset. Dersom AP og Bjarne Håkon Hanssen nå vil svikte LO og gå sammen med Fremskrittspartiet og Høyre for å ødelegge AFP, tar Arbeiderpartiet et valg det kommer til å angre på.

Et angrep på arbeidsfolk
Forslaget om en ny tidligpensjon for alle, med rett til å gå av fra 62 år, høres ut som en reform. Sannheten er at det er et fordekt angrep på arbeidsfolk, bygget på et menneskesyn som ser på vanlige folk som snikere. Uten videreføring av AFP og uføretrygd vil de som sliter med helsa, straffes med livsvarig reduksjon i pensjonen på bortimot 30 prosent, en reduksjon fra for eksempel 150.000 til 200.000 kroner.

Skal vi beholde AFP, må vi sloss for en permanent videreføring nå. Vi må være villige til å streike for den. Regjeringas plan er å unngå konfrontasjon ved årets tariffoppgjør ved å gå med på en midlertidig forlengelse av AFP i en tariffperiode til, fram til 2008.

Vil ødelegger AFP og uførepensjon
Regjeringen planlegger nemlig å ødelegge både AFP og folketrygdens uføretrygd. I følge Bjarne Håkon Hanssen kommer det allerede til sommeren et forslag om en tidligpensjonsordning for alle, der du blir straffa livet ut om du må gå av før 67 år. Slik snakker de rike og vellykka med lett jobb, de som kan jobbe og får tilbud om det til de er både 70 og 75 år.

Retten til AFP og uføretrygd er et spørsmål om veivalg. Regjeringen kunne valgt å si at med den forventa produktivitetsvekst de neste 40 år vil videreføring av dagens AFP og uføretrygd være et prioriteringsspørsmål. Må vi absolutt være dobbelt så rike om 40 år, eller vil dere ikke heller at vi skal videreføre vår velferdsstat? Velger dere velferdsstaten, da må vi prioritere fellesskapsløsninger og ikke skattelette.

For høy pensjonsalder
Pensjonsalderen er for høy i Norge. Fakta er at 80 prosent av arbeidsstokken ikke greier å stå i jobb til de er 67 år, likevel snakker noen om å heve aldersgrensa. Noe må gjøres med norsk arbeidsliv, i stedet går Stortingsflertallet inn for å straffe dem som ikke har helse til å jobbe 100 prosent til de er 67 år.

Vi skifta ikke ut Bondevik II-regjeringa for å få dette igjen.

Stein Aamdal
Leder av
Innherred Fagforening, avd. 108
Verdal