Dersom vi fortsetter å forvalte fiskeriene på den måten vi gjør nå, er epoken med fiskeriene i Barentshavet forbi om noen få år.

Overfiske truer mange fiskeforekomster som økonomiske ressurser. Flere av de største fiskeriene i verden, etter peruansk ansjos, flere nordatlantiske sildestammer og kalifornisk sardin, har brutt sammen etter perioder med hardt fiske. I noen av områdene som er rammet av slike sammenbrudd, og i andre farvann med rikt fiske, som for eksempel Thailandbukten og kysten av Vest-Afrika, er hardt fiske blitt etterfulgt av tydelige forandringer i sammen- setningen av fiskeartene.

Større fokus på forvaltning!
FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) regner med at selv med en gjenreist produktivitet på utfiskede forekomster og økt beskatning gjennom uutnyttede fiskerier, vil fangstene bare gradvis kunne vokse. Dette lover ikke godt for framtidens matforsyning fra Barentshavet.

En bærekraftig utvikling av fiskeressursene i Barentshavet avhenger av betydelige framskritt i forvaltningen av alle levende matressurser i dette farvann. Ja, det kan være et spørsmål om å overleve. Det er nødvendig med vesentlige forandringer av politikken her, og større ressurser må settes inn i forvaltningen av disse matressursene.

Menneskenes skyld
Helt siden liv oppsto, har levende arter dødd ut. Så godt som all tidligere utslettelse av levende arter har skjedd gjennom naturlige prosesser, men nå er det menneskenes virksomhet som i overveldende grad er hovedårsak til utryddelsen av fiskeresursene i Barentshavet. Det er ikke snakk om gas eller oljeutvinning utenfor Troms og Finnmarkkysten som vil være årsaken, men et ukontrollert rovfiske.

Arne M. Kvalvik
nestleder LO
Midt-Troms