Flertallet i utvalget som har utredet Norges forhold til EU, Europautredningen, mener at det er behov for å utvikle et mer treffsikkert og effektivt regime for fastsetting av minstelønner i Norge.

Utvalget drøfter allmenngjøringsordningen inngående. De fant blant annet at fem av seks bransjer hvor tariffavtalene har vært allmenngjort, har allmenngjort et minstelønnsnivå som ligger langt under det som er vanlig godtgjøring for norske arbeidstakere.

Utfra dette har flertallet funnet at dagens ordning med allmenngjøring av tariffavtaler ikke sikrer likebehandling av norske og utenlandske arbeidstakere, men har bidratt til å definere en ny og lavere minstelønnsnorm.

Begrenset handlefrihet

Utvalget peker på at siden allmenngjøringsforskriften er definert ut fra EU-direktivet om utsendte arbeidstakere (utstasjoneringsdirektivet), begrenser det norske myndigheter og partenes handlefrihet til å regulere lønnsvilkårene.

Europautredningen viser også til Velferd- og migrasjonsutvalget (Brochmann-utvalget) som la fram sin utredning i mai i fjor. Også det utvalget advarte mot etableringen av et eget lavlønnsmarked i Norge og at allmenngjøringsordningen i Norge i dag verken er effektiv eller treffsikker nok.

Det var flertallet i Europautredningen som sto bak synspunktene når det gjaldt allmenngjøring av tariffavtalene. Karen Ulltveit-Moe og Fredrik Bøckman Finstad støttet ikke dette synspunktet, men hadde heller ingen egen dissens der de argumenterte i mot.