Lovforslaget om ny AFP i privat sektor ble i dag lagt fram.

Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden.

Livsvarig tillegg
Ny avtalefestet pensjon er etter lovforslaget utformet som eit livsvarig påslag (tillegg) til fleksibel alderspensjon. Den årlege pensjonen blir høyere jo senere pensjonen blir tatt ut. I motsetning til dagens AFP, vil tidligpensjonistene kunne kombinere ny AFP med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

"Den nye AFP-ordningen bidrar til et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, legger til rette for en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, og stimulerer til arbeid slik at pensjonssystemets bærekraft styrkes", heter det i innledningen til lovforslaget. Forslaget er i det vesentlige en lovfesting av AFP-avtalene fra lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008, skriver departementet.

Dagens AFP
Etter dagens regler kan arbeidstakere ta ut avtalefestet pensjon (AFP) i perioden mellom fylte 62 og 67 år. Den er tilpasset dagens folketrygd, som gir alderspensjon fra fylte 67 år. Staten yter i dag tilskudd til pensjonsutbetalingene i privat sektor fra fylte 64 år.

Videre bidrar staten ved at det medregnes poengtall og poengår i folketrygden for perioden mellom AFP-uttaket og pensjonsalderen. Alderspensjonen blir dermed ikke redusert som følge av uttak av AFP.

Morgendagens AFP
Ny AFP innebærer at:

• retten til AFP tjenes opp med 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G fram til 62 år (1 G = 72.881 kroner pr 1. mai 2009; 7,1 G = 517.455 kr.).
• årlig AFP øker ved utsatt uttak mellom fylte 62 og 70 år.
• AFP utbetales livsvarig, men arbeidstakere som tar ut AFP i perioden 62-67 år mottar et høyere beløp fram til fylte 67 år enn det en livsvarig utbetaling med jevn utbetalingsprofil ville innebære.
• AFP skal fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt.
• det kreves at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt i en bedrift som er tilsluttet avtalen og har vært ansatt i slik bedrift i minst 7 av de siste 9 årene.
• det etableres en felles løsning for de aktuelle tariffområdene.
• Statens økonomiske bidrag opprettholdes. Dette innebærer at staten og arbeidsgiverne skal betale henholdsvis én tredel og to tredeler av pensjonen.
• et felles fond skal bidra til å sikre de framtidige forpliktelsene for arbeidsgiverne.

AFP og arbeid - uten avkorting
Det foreslås at arbeidstakere som tar ut AFP fra 1. januar 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye AFP-ordningen. De som tar ut AFP i 2011 eller senere får dermed mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting.

– Alle som tar ut AFP i privat sektor 1.1. 2011 eller senere kan altså ha arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. Dette, tror jeg, vil mange sette pris på, siteres arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding.

For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 foreslås en gradvis innfasing av ny AFP, slik at arbeidstakere født i 1948 vil være det første årskull som kan tilstås full ny AFP.

Kompensasjon
Det foreslås videre innført et kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944 til 1962 fordi arbeidstakere som tar ut pensjon de nærmeste årene vil ha hatt begrensede muligheter til opptjening under det nye folketrygdsystemet.

Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, får AFP etter gjeldende regler, inkludert reglene om godskriving av pensjonspoeng i folketrygden, begrenset rett til ytelser ved arbeidsinntekt og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år. Dette vil være arbeidstakere som er født i årene 1944 til 1948.

Les hele lovforslaget her!