Industrien, miljøbevegelsen, energiprodusentene og fagbevegelsen har kommet med et kraftig felles krav til olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. De vil ha en mer offensiv satsing på fornybar energiproduksjon i Norge.
Magasinett.org redigeres etter Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Utgiver er Fellesforbundet.
Magasinett.org er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Innholdet er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk. Kopiering og utskrift til annet enn privat bruk er ikke tillatt uten avtale med redaksjonen.
|
Berit Morland, Magasinett.org
E-post
|
|
| Publisert 27.08.2009 kl 15:44 Oppdatert 06.11.2009 kl 13:34 |
Oppropet rettes også til politikerne i energi og miljøkomiteen på Stortinget og alle partier som stiller til valg denne høsten.
– Investeringene må komme
Initiativtakerne mener stimuleringstiltakene som finnes i dag ikke er
tilstrekkelige for å få fortgang i norsk produksjon av ny fornybar energi.
Men klimakrisen pålegger oss dette, og det kreves store investeringer, både
offentlige og private, sier oppropet.
– I tillegg gjør finanskrisen det viktigere enn noensinne å sikre varige,
grønne arbeidsplasser.
Derfor ber underskriverne om at eksisterende virkemidler styrkes, og at det raskt innføres nye virkemidler som for eksempel grønne sertifikater.
Toget for biokraft går nå
Initiativtakerne mener det allerede i høst må komme en overgangsordning under
Enova med støtte tilutbygging av biokraft. Hvis ikke, vil mange grønne
energiutbygginger bli lagt på is.
– Enova har gitt tilsagn til 120 fjernvarmeprosjekter, og når disse anleggene står ferdig er det storskala varmemarkedet langt på vei utbygd. Dette betyr at investeringsbeslutningene for utbygging av større norske bioenergianlegg tas i disse dager. Mange av disse anleggene ville vært mest energieffektive som kombinerte kraftvarmeanlegg, og derfor ønsker også flere energiselskaper å bygge ut kraftvarme basert på bioenergi. Problemet er at det i dag ikke finnes ordninger som utløser disse kraftvarmeprosjektene. Når anleggene først bygges kan ikke kraftproduksjonen ”henges på” i etterkant. Derfor nytter det ikke å vente til et felles norsk-svensk sertifikatmarked omsider kommer på plass. Da vil toget være gått for norsk biokraft, sier oppropet.
Verdikjeden trues
Det er et mål i norsk klimapolitikk å bygge ut 14 TWh ny bioenergi frem mot
2020. I stedet står Norge nå i fare for å miste en rekke arbeidsplasser
innenfor både skogbruksnæring og treforedlingsindustri.
– Treforedlingsindustrien sliter, og dette gjør at etterspørselen etter tømmer har falt radikalt: Skogeiersamvirket regner med at det vil bli hogd 1,5 million kubikkmeter mindre tømmer i år enn normalt. Store deler av skogbruksnæringen, fra skogsentreprenører til industriarbeidere, står i fare for å bli permittert, heter det i skrivet til politikerne.
Grelle eksempler
For å gjøre situasjonen tydelig, bruker oppropet eksemplet Södra Cell. Dette
papirmasseselskapet har redusert produksjonen med 25 % i 2009, og det er de
norske fabrikkene som har blitt stanset.
De svenske fabrikkene, derimot, som selger grønne sertifikater, har kjørt med full produksjon.
– I dag bidrar nemlig grønne sertifikater til at svenske papirprodusenter får ca 25 øre per kWh i støtte for den biokraften de produserer. Med en slik stimuleringsordning ville Södra Cell på Tofte kunnet tjene 70 millioner kroner på grønne sertifikater hvis fabrikken hadde ligget i Sverige, skriver initiativtakerne.
– På grunn av ulike rammebetingelser gjøres fremtidens investeringer i fornybar kraft i Sverige i stedet for i Norge.
Slike forskjeller truer norsk skogbruk, norsk industri og norsk bioenergisatsing. I tillegg gjør det at Norge går glipp av store mengder grønn kraft, sier initiativtakerne, som krever raskt gjennombrudd i forhandlingene om et svensk-norsk sertifikatmarked og en midlertidig ordning gjennom Enova for biokraftproduksjon. Dette kan stimulere investeringene i fornybar energi inntil et norsk-svensk grønt sertifikatmarket trer i kraft.
Underskriverne er Norsk Industri, Fellesforbundet, Norsk Bioenergiforening, Energibedriftenes Landsforening, Norges Skogeierforbund, Treindustrien, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og miljøbedriftene Zero og Bellona.
4.000 personer har ennå ikke fått lærlingplass i år. – Bekymringsverdig, mener Fellesforbundets ungdommer. Les mer
Arbeidstøybedriften Bekken & Strøm nekter å inngå tariffavtale for sine ansatte. Nå går det mot streik for å sikre ordna lønns- og arbeidsforhold. Les mer
Når Tariffnemndas medlemmer møtes om kort tid, vil NHO gå imot videre allmenngjøring av norsk lønn ved verftene, ved syv petrokjemiske anlegg og for elektrikerne på byggeplasser i Osloregionen. Og den på bygg skal kun gjelde minstelønn - for ufaglærte. Les mer
1. januar i år kom lov om solidaransvar for lønn. Nå stilles for første gang en hovedentrepenør til ansvar for underleverandørens manglende lønnsutbetaling. Les mer
4.000 ungdommer, 30 prosent av dem som søkte i mars, står fortsatt uten lærlingplass. Les mer
Klikk på forsiden, og les siste utgave av det trykte Magasinet for fagorganiserte.
I årets første halvår mistet de svenske LO-forbundene til sammen 19 000 medlemmer. Tempoet har sakket ned, men den negative trenden er langt fra brutt. Les mer
Kritiserer Nav-kutt 08.09.2010 kl 10:34
Fikk sparken etter GPS-overvåking 27.08.2010 kl 14:26
Svartelister prostituerte 27.08.2010 kl 07:26
LO-varsku om overvåking 27.08.2010 kl 07:45
Nå må fagbevegelsen på banen! 20.08.2010 kl 11:19
Det lysner for industrien 17.08.2010 kl 12:25
Ulovlig hijabforbud 20.08.2010 kl 15:58
Gavesaken har gitt Liv Signe Navarsete en kraftig ripe i den politiske lakken. Fire av ti mener Sp-statsråden bør trekke seg.