Dagens høring i Stortingets Arbeids- og Sosialkomité gjaldt lovforslaget om endringer i allmenngjøringsloven - med blant annet nyinnføring av solidaransvar for lønn, en ordning som Fellesforbundet har jobbet hardt for over lengre tid.

Uenige om fristens lengde - og krav til dokumentasjon
Også komitéhøringen viste at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden særlig er uenige om to ting:

• fristen for hvor lenge en arbeider kan melde inn sine lønnskrav når egen arbeidsgiver ikke betaler.
• kravet til dokumentasjon av sosial dumping for å få til et vedtak om allmenngjøring av en tariffavtale i Tariffnemnda.

Fellesforbundets 1. nestleder Anders Skattkjær gikk rett inn på lovforslagets viktigste punkt når det gjelder solidaransvar: spørsmålet om hvor lang tid en arbeidstaker skal ha på seg til å fremme kravet om å få utbetalt lønna si når arbeidsgiveren ikke er villig til det.

Solidaransvar
– Fristen for å fremme selve kravet kan være tre måneder. Men i tillegg kan en legge inn at de som først varsler at krav vil komme, har en frist på seg innen tre uker å fremme kravet som er varslet. For den som mottar et slikt krav kan dette også være en fordel, fordi han på forhånd er varslet om at et krav kan komme, mente Anders Skattkjær.

Forslaget går i samme retning som det ombud Kjell Skjærvø fra Oslo Bygningsarbeiderforening presenterte for 14 dager siden.

– Kan ikke frita seg for ansvar
Anders Skattkjær brukte også noen setninger på å helle kaldt vann i arbeidsgiverblod.

– Solidaransvar for lønn finnes i flere land (som f. eks. Tyskland). Det er heller ikke noe nytt prinsipp i norsk rett at en arbeidsgiver, eller kall det oppdragsgiver, har ansvar for flere ansatte enn sine egne. Når en arbeidsgiver påtar seg oppdrag, men så setter det bort til andre, har han etter norsk rett ikke fritatt seg for alt ansvar, understreket Skattkjær.

– Det er like rimelig å ha solidaransvar for lønn enn for eksempel å ha det for skatt, poengterte nestlederen før han imøtegikk arbeidsgiversidens argument om at solidaransvar vil påføre små og mellomstore bedrifter store utgifter.

– Kan ta forhåndsregler
– Vi mener det motsatte vil skje. Jo mer en oppdragsgiver tar av forhåndsregler overfor oppdragstakere, jo større er sannsynligheten for at solidaransvaret ikke vil utløse noen seinere forpliktelser, er Fellesforbundet og Skattkjær overbevist om.

– Slik vil solidaransvar virke forebyggende. Solidaransvar vil fremme det seriøse arbeidsliv og sikre at arbeidstakerne får det de har krav på, presiserte Fellesforbundets mann.

Allmenngjøring
Anders Skattkjær roste regjeringen for forslagene til endring av allmenngjøringsloven.

– Vi er enig i at denne lovrevisjonen vil gjøre det enklere å begjære en allmenngjøring enn det som er mulig i dag. Men det blir ikke enklere å få til allmenngjøring, sa forbundets 1. nestleder og viste særlig til lovens krav om dokumentasjon av sosial dumping.

– Vårt syn er at Tariffnemnda må kunne fatte avgjørelse om allmenngjøring når den finner det sannsynlig at sosial dumping forekommer eller at det vil kunne oppstå. Dagens praksis til dokumentasjon, som departementet mener bør videreføres, gjør det særdeles krevende å få til allmenngjøring, påpekte Skattkjær.

Ingen allmenngjøring fra 2010?
– Og kravet skjerpes ved at ved andre gangs forlenging må det legges fram ny dokumentasjon. I praksis vil det bety at Fellesforbundet innenfor byggfagene for eksempel må skaffe til veie ny dokumentasjon. Hvis ikke, blir det ingen allmenngjøring etter våren 2010, gjorde nestlederen oppmerksom på, mente han.

– Det betyr at sjøl om nemnda skulle mene at det er sannsynlig at sosial dumping vil oppstå hvis allmenngjøringa oppheves, kan den likevel ikke vedta fortsatt allmenngjøring, understreket Skattkjær.

– Dette blir etter vårt syn helt feil. Retten til å kunne videreføre allmenngjøring - uten ny runde med å framskaffe dokumentasjon av sosial dumping - må ikke begrenses til første gangs videreføring, men må gjelde generelt, krevde han.

– Til ulempe for de useriøse
Også LOs Einar Stueland gikk inn på de samme tingene: den for korte fristen for arbeiderne til å melde inn sine lønnskrav - og de altfor høye kravene til dokumentasjon av sosial dumping.

– Om de useriøse firmaene skulle få en konkurranseulempe av solidaransvar for lønn, så vil vi se på dette som et ubetinget gode, finformulerte LO-advokaten.

– Svært inngripende tiltak
Også arbeidsgiversiden var svært samordnet i sin argumentasjon mot solidaransvar.

NHOs forhandlingsdirektør Rolf Negård og avdelingsdirektør Nina Melsom, tidligere medlem av Tariffnemnda, advarte mot innføring av solidaransvar. Hovedorganisasjonen ser på ordningen som et "svært inngripende tiltak".

– At regjeringen pøser på med et så inngripende tiltak, er beklagelig, sa Nergård og viste til hva Stoltenberg-Regjeringen selv hadde sagt da solidaransvar første gang var under vurdering i 2007.

Nergård mente at regjeringen skulle ventet inntil andre tiltak mot sosial dumping kunne vist sin virking og pekte blant annet på innføringen av de tillitsvalgtes innsynsrett, bedriftenes påse-ansvar og id-kortet på byggeplassene.

Velter kostnadene oppover?
Kollega Nina Melsom syntes at regjeringen burde begrenset solidaransvar for lønn til "ett ledd i kontraktskjeden og ikke hele kjeden" som det nå er planlagt i lovforslaget.

– Og fristen på tre måneder for å melde om lønnskravene er veldig lang tid, mente NHO-advokaten.

– Vi mener det er en reell fare for at useriøse aktører vil velte lønnskostnadene oppover i kontraktskjeden og at det legges opp til latente tvister i kontraktskjeden, sa Melsom.

– Dårlig dokumentert behov
Ketil Lyng, adm. direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), mente at regjeringen er i ferd med å innføre "en av de strengeste ansvarsreglene i norsk rett, basert på dårlig dokumentert grunnlag". Han ba om å innrette loven "slik at solidaransvar for lønn ikke rammer vilkårlig".

Oskar Rønbekk, forhandlingsdirektør i BNL, reagerte på den foreslåtte fristen inn hvilken arbeiderne kan fremme sine lønnskrav.

– Tre måneder er altfor lang tid. Fire uker er mer enn nok, sa Rønbekk.

Lovvedtak i midten av juni
Den videre gangen i Stortingets behandling av lovforslaget:

• komiteens frist for å avgi innstilling:11. juni 2009
• foreløpig dato for behandling i Odelstinget: 15. juni 2009