Skjærvø, ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening, har lenge vært en av pådriverne til solidaransvar for lønn som snart skal bli norsk lov. Han understreker at både han, Oslo Bygning og Fellesforbundet er svært fornøyd med departementets utforming av den foreslåtte ordningen.

Bare tre måneders frist
Men den har en svakhet på et viktig punkt, mener Skjærvø:

– Vi vil ha ei ordning der arbeiderne kan kreve etterbetalt lønn 6 måneder tilbake fra tidspunktet kravet blir framsatt. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gått for 3 måneder. Tidsfristen er altså halvert i forhold til den vi vil ha. Eller rettere sagt: det er etterbetalingskravet til arbeiderne som er halvert, understreker Kjell Skjærvø overfor Magasinet for fagorganisertes nettavis, magasinett.org.

Hadde trengt lengre frist
– Om underbetalinga har pågått så lenge som et halvt år, og ofte har den det, så hadde vi trengt en lengre frist enn de foreslåtte tre månedene slik at arbeidstakeren får framsatt sitt lønnskrav, forklarer han og presenterer et forslag som kan kompensere for den kortere tidsfristen:

Forslag til en bedre ordning
– Vi har et forslag som forbedrer ordninga for solidaransvar uten å gjøre noe med fristen, nemlig NÅR fristen for å fremme lønnskravet avbrytes. Departementet foreslår at fristen avbrytes når skriftlig krav er framsatt. Vi foreslår at fristen avbrytes når det er sendt skriftlig varsel om at krav vil bli framsatt, sier Skjærvø.

Tar tid å beregne kravet
– Et varsel kan sendes fra én dag til en annen, mens det tar tid å sette opp et krav. Om vi treffer arbeiderne første gang på onsdag kveld, kan varsel om krav sendes torsdag morra. Så kan det konkrete kravet, med nøyaktig beregning, ettersendes når det er klart, forklarer ombudet videre.

– Om du aldri har regnet på et lønnskrav for utenlandske arbeidere, har du ingen anelse om hvor mye tid det kan ta, for eksempel når arbeiderne er på én plass og papirene på en helt annen, understreker Kjell Skjærvø.

– Vinn-vinn-ordning
– Ei ordning der fristen avbrytes ved varsel om krav, er ei vinn-vinn-ordning. For arbeideren gir det bedre dekning. Den som er solidarisk ansvarlig for lønn får melding straks ei sak oppstår. Selskapet kan da stoppe utbetalingene sine, penger han ellers kanskje må vinke farvel til. Og dessuten får han en ekstra betalingsfrist, mener Skjærvø.

– Dette kan synes uviktig. Men det er svart viktig for hvor kraftfullt solidaransvar vil bli, påpeker ombudet overfor magasinett.org.

– Svært fornøyd med lovforslaget
Kjell Skjærvø presiserer samtidig at Fellesforbundet er svært fornøyd med utformingen av lovforslaget om solidaransvar for lønn.

– Ordninga har form av kjedeansvar. Arbeidsgiverne i NHO ville ha solidaransvar i bare ett kontraktsledd. Det har de ikke fått. En arbeidstaker som ikke har fått den lønna han har krav på, kan kreve hvem som helst i kontraktskjeden, uten å ha gått på sin egen arbeidsgiver først, understreker han.

– Kan ikke slippe unna ansvaret
– NHO ville også at en skal slippe solidaransvar om en ´har papirene i orden`. Det har de heller ikke fått gjennomslag for. Det er etter forslaget ikke mulig å fri seg fra ansvaret, med mindre at en av dem som er medansvarlig betaler arbeidernes lønn, fortsetter Skjærvø.

– Og vi er fornøyd med hva ordninga omfatter: nemlig lønn, overtidsbetaling og feriepenger, sier han til magasinett.org.

• I morgen vil lovforslaget om solidaransvar være tema for en rekke debattinnlegg på LO-kongressen.