Striden i Stavanger Aftenblad dreier seg kort fortalt om to prinsipielle ting:

• hvilke pensjonsrettigheter skiftarbeidere i bedrifter med ytelsesbasert tjenestepensjonsordninger opparbeider seg
• hvorvidt bedrifter, også etter tidligere regelverk, er forpliktet til å inkludere faste skifttillegg i beregningen for pensjonsgrunnlaget.

Ulike løsninger
Uenigheten om tolkningen har røtter tilbake til 2004, da det daværende Norsk Grafisk Forbund gikk til rettssak mot til sammen 24 grafiske bedrifter etter at man hadde oppdaget at faste skifttillegg ikke ble tatt med i beregningsgrunnlaget for de bedriftsvise tjenestepensjonsordningene. De fleste av sakene er blitt løst til fordel for de ansatte - enten gjennom forhandlinger, rettsforlik eller dom.

I 2008 anla den grafiske klubben i Stavanger Aftenblad sak fordi avisledelsen nektet å la typografenes skifttillegg gå inn i beregningen for pensjonspoeng. Den gjelder 74 medlemmer. Saken i Stavanger tingrett endte med tap i april i fjor. Også ankesaken i Gulating lagmannsrett ga samme utfall.

Påla ikke tydelig nok
Dommen i lagmannsretten legger til grunn at det tidligere regelverket ikke uttrykkelig påla bedriften å inkludere skifttillegg i pensjonsopptjeningen.

Aftenbladets grafikere, Fellesforbundet og LO hevder på sin side at det er snakk om obligatoriske og vedvarende skiftordninger som utgjorde en vesentlig del av lønnsgrunnlaget. De støtter sin argumentasjon på Lov om foretakspensjon fra 2003. Den slår fast at kun midlertidige og varierende lønnstillegg kan unntas pensjonsopptjeningen. Med andre ord: tillegg som gis som følge av en fast skiftordning bør være med, mener Fellesforbundet og LO.

I går vedtok Fellesforbundets forbundsstyre å anke saken til Høyesterett. Det er ikke sikkert at den blir behandlet. Det er Høyesteretts ankeutvalg som må gi grønt lys.

Vant mot VG
En av bedriftene som ble saksøkt var VG, og i 2005 vant forbundet saken.

– En gedigen seier for oss og vi er selvfølgelig mildt sagt meget glade, sa den daværende klubblederen i VG, Håkon Kjernsmo, til fagbladet Grafia da dommen ble kjent. Kjernsmo mente da at dommen ville bety 80.000 til 90.000 kroner mer i årlig pensjon for enkelte av medlemmene.