Lavt utdannede tjener på OTP

Unge arbeidstakere og arbeidere med lav utdanning i småbedrifter har tjent mest på innføringen av Obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Mest lest

STILLING LEDIG

...

VERKTØYKASSE FOR FAGFORENINGSFOLK:

Lenkesamling; arbeidsmiljø
Lenkesamling; inkluderende arbeidsliv
Lenkesamling; lønn
Lenkesamling; offentlig informasjon
Lenkesamling; norsk politikk

Magasinett.org redigeres...

...

Magasinett.org redigeres etter Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Utgiver er Fellesforbundet.

Magasinett.org er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Innholdet er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk. Kopiering og utskrift til annet enn privat bruk er ikke tillatt uten avtale med redaksjonen.

Til forsiden FriFagbevegelse.no
Stig H. Christensen/LO-Aktuelt E-post
Publisert 06.03.2009 kl 09:59 Oppdatert 06.11.2009 kl 13:34

Tips en venn på e-post:

(illustrrasjonsbilde: Martin Kierstein/Colourbox.com)
Blant håndverkere og andre med lav utdanning var det få som i det hele tatt hadde noen tjenestepensjon før dette ble lovfestet. Foto: Martin Kierstein

Det er en av konklusjonene i Fafo-rapporten «Tjenestepensjon, utdanning og lønn». Grunnen er såre enkelt: Disse gruppene har tidligere ikke hatt noen tjenestepensjon. Nå får de stort sett minimumsordninger, men det er altså bedre enn ingen ordning.

Fortsatt store forskjeller
– Spredningen er dempet noe, men fortsatt er det store forskjeller innen privat sektor, sier forskeren bak rapporten, Christer Hyggen.

I rapporten går de inn på hva arbeidsgiverne betaler inn til pensjonsordningene over en yrkeskarriere. De kaller det «utsatt lønn». I enkelte tilfeller kommer ansatte i private bedrifter bedre ut enn ansatte i det offentlige.

Knuser myter om offentlig ordning
Men Hyggen avviser at rapporten knuser noen myter om gode tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor, slik lederen i Akademikerne hevdet overfor NRK Dagsnytt. I det hele tatt synes ikke Hyggen at sammenlikningen mellom offentlig og privat tjenestepensjon fortjener så stort fokus som det har fått i nyhetsoppslagene.

– Vi sammenlikner ikke pensjonsordninger i denne rapporten, sier han.

– Det er noen grupper høyt utdannede og høyt betalte innen privat sektor som kommer godt ut i forhold til tilsvarende utdannede grupper i offentlig sektor, sier Hyggen, men legger til at dette er bare en mindre gruppe.

Last ned hele rapporten her.

Privat sektor
Det at unge, de med lav utdanning og de i mindre bedrifter nå har fått OTP betyr ikke nødvendigvis radikale endringer når det gjelder fordelingen av goder i arbeidsmarkedet, ifølge Hyggen. Det er nemlig store forskjeller i de ulike tjenestepensjonsordningene. Rapporten forteller at nyetablerte ordninger, og «særlig ordninger som omfatter de lavest utdannede, er minst sjenerøse».

«Det er en betydelig høyere andel av ansatte med høyere utdannelse som har ordninger med maksimalt innskudd i innskuddsordninger enn andelen av arbeidstakere med lav eller middels utdanning», heter det i Fafo-rapporten.

Andelen arbeidstakere med forsikringsordninger ut over sparing til alderspensjon øker med økende utdanning.

Best med høy utdanning
Av dm med lav utdanning jobber 35 prosent i bedrifter med ytelsesbasert tjenestepensjon, mens bildet er omvendt for dem med høy utdanning, der 75 prosent er dekket av en slik ordning. Alternativet er innskuddspensjon, og en av forskjellene er at arbeidsgiver tar risikoen ved ytelsesbasert tjenestepensjon, da arbeidstakerne har krav på en viss sum uansett.

Ved innskuddspensjon har arbeidsgiverne forutsigbarhet, mens usikkerheten ligger hos arbeidstakerne. De fleste arbeidstakerorganisasjoner har derfor sverget til ytelsesbaserte ordninger. Det er nå en tendens til omdanning av ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte, noe bedriftene har tatt initiativet til ut fra ønsket om forutsigbarhet.

Ingen av de nyetablerte ordningene som omfattes av Fafo-undersøkelsen er ytelsesbasert.

Offentlig sektor
Prosjektet er utført på oppdrag fra Akademikerne og NITO, og man trekker sammenlikninger mellom offentlig og privat sektor ut fra bestemte kriterier. En av konklusjonene er at tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor til en viss grad kompenserer for lavere lønn i forhold til privat sektor når det gjelder de lavest utdannede.

Det er en kjent sak at lønningene er høyere for høyt utdannede i privat sektor i forhold til det offentlige.

– Her forsterkes forskjellene noe, forteller Hyggen. Nettopp fordi lønna i privat sektor er høyere blir også pensjonsutbetalingene høyere. I tillegg har en del svært godt betalte ansatte i finansnæringen og andre bransjer gode pensjonsordninger, på høyde med de i offentlig sektor.

– Der lønna er høy i privat sektor, koster også pensjonsordningene mye, sier forskeren.

Et annet moment er at arbeidstakerne betaler egenandel i offentlig sektor.

Vanskelig å sammenlikne
Men forskeren legger også til at det er vanskelig å sammenlikne og at det er verdier i de offentlige ordningene som ikke er tatt med i undersøkelsen, da de er vanskelig å fastsette i kroner.

– Bildet er ikke fullstendig, sier han. I rapporten står det da også at det fins andre måter å se dette på.

På slutten av sammendraget heter det:

«I stedet for å betrakte tjenestepensjon som utsatt lønn, kan man også betrakte tjenestepensjon som en forsikring mot tap av inntekt ved avgang fra arbeidsmarkedet til en pensjonisttilværelse. Hvis vi betrakter pensjon som en slik forsikring som skal gi kompensasjon for tapt inntekt, vil bildet av hvem som får mye se ganske annerledes ut».

...

– Norge trenger fagarbeidere

4.000 personer har ennå ikke fått lærlingplass i år. – Bekymringsverdig, mener Fellesforbundets ungdommer. Les mer

...

Mot streik for tariffavtale

Arbeidstøybedriften Bekken & Strøm nekter å inngå tariffavtale for sine ansatte. Nå går det mot streik for å sikre ordna lønns- og arbeidsforhold. Les mer

...

NHO angriper allmenngjøring

Når Tariffnemndas medlemmer møtes om kort tid, vil NHO gå imot videre allmenngjøring av norsk lønn ved verftene, ved syv petrokjemiske anlegg og for elektrikerne på byggeplasser i Osloregionen. Og den på bygg skal kun gjelde minstelønn - for ufaglærte. Les mer

...

Første sak med solidaransvar

1. januar i år kom lov om solidaransvar for lønn. Nå stilles for første gang en hovedentrepenør til ansvar for underleverandørens manglende lønnsutbetaling. Les mer

...

4.000 uten lærlingplass

4.000 ungdommer, 30 prosent av dem som søkte i mars, står fortsatt uten lærlingplass. Les mer

PAPIR PÅ NETT:

Siste papirutgave

...

Klikk på forsiden, og les siste utgave av det trykte Magasinet for fagorganiserte.




Her finner du eldre utgaver

FLERE NYHETER

Den svenske LO-lederen, Wanja Lundby-Wedin, opplever stort medlemsras fra LO-forbundene.

Medlemsras i svensk LO

I årets første halvår mistet de svenske LO-forbundene til sammen 19 000 medlemmer. Tempoet har sakket ned, men den negative trenden er langt fra brutt. Les mer

Kritiserer Nav-kutt 08.09.2010 kl 10:34

Fikk sparken etter GPS-overvåking 27.08.2010 kl 14:26

Svartelister prostituerte 27.08.2010 kl 07:26

LO-varsku om overvåking 27.08.2010 kl 07:45

Nå må fagbevegelsen på banen! 20.08.2010 kl 11:19

Det lysner for industrien 17.08.2010 kl 12:25

Ulovlig hijabforbud 20.08.2010 kl 15:58

...
...
Klikk her for å  komme til Labourstarts internasjonale nyhetsside

KONTAKT:

Besøk: Møllergata 39 (7. etasje)
Post: Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon: 23 06 33 91/23 06 33 74
Faks: 23 06 11 11
E-post:Redaksjonen
Ansatte i Magasinett.org

REDAKSJONEN:

Ansvarlig redaktør:
Hermann Möhring

REDAKTØRANSVAR:

Magasinett.org er medlem av Fagpressen
og redigeres i tråd med
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten

UTGIVER:

Fellesforbundet
Lilletorget 1,
0184 Oslo
Tlf.: 23 06 31 00
Forbundsleder:
Arve Bakke

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.