Unge arbeidstakere og arbeidere med lav utdanning i småbedrifter har tjent mest på innføringen av Obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Det er en av konklusjonene i Fafo-rapporten «Tjenestepensjon, utdanning og lønn». Grunnen er såre enkelt: Disse gruppene har tidligere ikke hatt noen tjenestepensjon. Nå får de stort sett minimumsordninger, men det er altså bedre enn ingen ordning.
Fortsatt store forskjeller
– Spredningen er dempet noe, men fortsatt er det store forskjeller innen
privat sektor, sier forskeren bak rapporten, Christer Hyggen.
I rapporten går de inn på hva arbeidsgiverne betaler inn til pensjonsordningene over en yrkeskarriere. De kaller det «utsatt lønn». I enkelte tilfeller kommer ansatte i private bedrifter bedre ut enn ansatte i det offentlige.
Knuser myter om offentlig ordning
Men Hyggen avviser at rapporten knuser noen myter om gode
tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor, slik lederen i Akademikerne
hevdet overfor NRK Dagsnytt. I det hele tatt synes ikke Hyggen at
sammenlikningen mellom offentlig og privat tjenestepensjon fortjener så
stort fokus som det har fått i nyhetsoppslagene.
– Vi sammenlikner ikke pensjonsordninger i denne rapporten, sier han.
– Det er noen grupper høyt utdannede og høyt betalte innen privat sektor som kommer godt ut i forhold til tilsvarende utdannede grupper i offentlig sektor, sier Hyggen, men legger til at dette er bare en mindre gruppe.
Privat sektor
Det at unge, de med lav utdanning og de i mindre bedrifter nå har fått OTP
betyr ikke nødvendigvis radikale endringer når det gjelder fordelingen av
goder i arbeidsmarkedet, ifølge Hyggen. Det er nemlig store forskjeller i de
ulike tjenestepensjonsordningene.
Rapporten forteller at nyetablerte ordninger, og «særlig ordninger som
omfatter de lavest utdannede, er minst sjenerøse».
«Det er en betydelig høyere andel av ansatte med høyere utdannelse som har ordninger med maksimalt innskudd i innskuddsordninger enn andelen av arbeidstakere med lav eller middels utdanning», heter det i Fafo-rapporten.
Andelen arbeidstakere med forsikringsordninger ut over sparing til alderspensjon øker med økende utdanning.
Best med høy utdanning
Av dm med lav utdanning jobber 35 prosent i bedrifter med
ytelsesbasert tjenestepensjon, mens bildet er omvendt for dem med høy
utdanning, der 75 prosent er dekket av en slik ordning. Alternativet er innskuddspensjon,
og en av forskjellene er at arbeidsgiver tar risikoen ved ytelsesbasert
tjenestepensjon, da arbeidstakerne har krav på en viss sum uansett.
Ved innskuddspensjon har arbeidsgiverne forutsigbarhet, mens usikkerheten ligger hos arbeidstakerne. De fleste arbeidstakerorganisasjoner har derfor sverget til ytelsesbaserte ordninger. Det er nå en tendens til omdanning av ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte, noe bedriftene har tatt initiativet til ut fra ønsket om forutsigbarhet.
Ingen av de nyetablerte ordningene som omfattes av Fafo-undersøkelsen er ytelsesbasert.
Offentlig sektor
Prosjektet er utført på oppdrag fra Akademikerne og NITO, og man trekker
sammenlikninger mellom offentlig og privat sektor ut fra bestemte kriterier.
En av konklusjonene er at tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor til
en viss grad kompenserer for lavere lønn i forhold til privat sektor når det
gjelder de lavest utdannede.
Det er en kjent sak at lønningene er høyere for høyt utdannede i privat sektor i forhold til det offentlige.
– Her forsterkes forskjellene noe, forteller Hyggen. Nettopp fordi lønna i privat sektor er høyere blir også pensjonsutbetalingene høyere. I tillegg har en del svært godt betalte ansatte i finansnæringen og andre bransjer gode pensjonsordninger, på høyde med de i offentlig sektor.
– Der lønna er høy i privat sektor, koster også pensjonsordningene mye, sier forskeren.
Et annet moment er at arbeidstakerne betaler egenandel i offentlig sektor.
Vanskelig å sammenlikne
Men forskeren legger også til at det er vanskelig å sammenlikne og at det er
verdier i de offentlige ordningene som ikke er tatt med i undersøkelsen, da
de er vanskelig å fastsette i kroner.
– Bildet er ikke fullstendig, sier han. I rapporten står det da også at det fins andre måter å se dette på.
På slutten av sammendraget heter det:
«I stedet for å betrakte tjenestepensjon som utsatt lønn, kan man også betrakte tjenestepensjon som en forsikring mot tap av inntekt ved avgang fra arbeidsmarkedet til en pensjonisttilværelse. Hvis vi betrakter pensjon som en slik forsikring som skal gi kompensasjon for tapt inntekt, vil bildet av hvem som får mye se ganske annerledes ut».
Hundre Fellesforbund-medlemmer ved Reinertsen Installasjon har hatt en gå-sakte-aksjon gående i tre uker. De gir seg ikke før de får et skikkelig lønnstilbud fra arbeidsgiveren. Les mer
Divisjonsdirektør Thomas Reinertsen i Reinertsen AS sier at bedriften ikke vil strekke seg lenger i forhandlingene med klubben. – Nå venter vi spent på at de skal modere seg. De ansatte er også best tjent med et ansvarlig oppgjør, sier han. Les mer
Tankesmien Manifest arrangerer sin årskonferanse på et sted uten tariffavtale. Flere i Fellesforbundet nekter å delta på arrangementet. Les mer
Anette Trettebergstuen mente på Twitter at det var «flust av nei til EØS-plakater» utenfor Stortinget 18. januar.
– Det var «nei til direktivet»-plakater for det meste, sier hun to uker senere. Les mer