Statsministeren møtte kvalifiserte tilhørere i Fellesforbundets representantskap. Kvalifisert fordi de fleste hører hjemme i den eksportrettede industrien eller den nasjonale byggenæringen. Og fordi samtlige har følt konsekvensene på kroppen, konsekvensene av "det mest alvorlige tilbakeslaget i internasjonal økonomi noensinne", slik samfunnsøkonom Stoltenberg uttrykte det. Permitteringer og oppsigelser. Han snakket ikke for døve ører.

– Alvorlig, men ikke svart!
Han advarte mot å svartmale situasjonen som i høyeste grad også har nådd Norge.

– Det er alvorlig, men vi må ikke gjøre det mer alvorlig enn nødvendig, sa Stoltenberg før han tilførte at "vi gjør en alvorlig feil hvis vi undervurderer situasjonen".

– Krisen vil nok bli mer langvarig enn mange liker å tro, påpekte Stoltenberg.

Han viste til Asia-krisen, dot-com-boblen og krisen i Latin-Amerika for noen år siden.

– Alt dette var avgrensede økonomiske kriser, mens vi nå står overfor det mest alvorlige tilbakeslaget i verdensøkonomien, mente Stoltenberg.

Dårlige industritall
Han fortalte at regjeringen hadde fått verre tall på bordet enn før jul. Og de mest negative er industritallene, sa han. Det var nok ingen i salen som likte å høre dette.

– Dere kommer fra bedrifter som merker krisen først, sa Stoltenberg og viste blant annet til bildelindustrien som Hydro Automotive på Raufoss, byggeindustrien - og den nasjonale byggebransjen som sliter under boligkrisen.

Det egoistiske markedet
Etter det kan han en liten "forelesning" om markedskreftene og sosialdemokratisk tenkning og høstet applaus.

– Vi er ikke imot markedet, men det har også sine fundamentale svakheter, sa han og listet opp:

• Markedet har ikke grep for inntektsfordeling
• Markedet forsterker ulikheter ("de som har én million fra før, får gjerne flere til, mens de som har lite fra før, får det enda verre når markedet svinger").
• Markedet griper ikke miljøet.
• Markedet skaffer ikke til veie fellesgoder (som pensjon, helsetilbud, skole og eldreomsorg)

– Markedet greier ikke å håndtere markedet. Hvis du overlater det til seg selv, så vil det ikke greie seg, sa Stoltenberg og viste til enda en av markedets skyggesider når det svinger: arbeidsledighet.

Sosialdemokratisk oppskrift
Og Stoltenbergs sosialdemokratiske "resept" mot frie markedskrefter:

– Staten må inn for å korrigere de store markedssvingningene, sa Jens Stoltenberg og kom med "gode eksempler på sosialdemokratisk tenkning":

• Sette av reserver i gode tider ("nå kan vi bruke dem")
• En sterk offentlig sektor som stabiliserer økonomien ("De som ropte på privatisering er blitt ganske stille nå...")
• En ansvarlig og sterk fagbevegelse

– Kan ikke bevilge oss ut av krisen
Statsministeren dro sin mer filosofiske betraktning ned til et mer håndfast nivå da han kom inn på den rød-grønne regjeringens forsøk på å begrense finanskrisens virkninger på norsk økonomi. Ved å føre en motkonjunkturpolitikk: lavere renter, økt bruk av oljepenger gjennom statsbudsjettet, få bankene til å gi lån til lønnsomme bedrifter, samt gi penger til omstilling og innovasjon.

– Det å pumpe inn penger nå er riktig, men vi kan ikke bevilge oss ut av krisen, advarte Stoltenberg før han viste til regjeringens krisepakker, også rettet mot industrien, og eksempler på økonomisk støtte til for eksempel produktutvikling. Kongsberg Automotive fikk som kjent et lån på 143 millioner for å kunne tilby nye produkter når markedet begynner å snu.

Valgkamp-prat
Så ble det valgkamp-prat - og støtte fra fagbevegelsen generelt og Fellesforbundet spesielt.

– Vi vet jo hva vi får når Høyre og Fremskrittspartiet samarbeider. Skattelettelser i milliardklassen for de rikeste og en trang kommuneøkonomi, mindre innsats for rettferdig fordeling, en politikk som er mindre opptatt av arbeidstakernes rettigheter, privatisering av skole og andre viktige offentlige tjenester og at Staten selger seg ut, mente Stoltenberg før han sa tørt:

– Dere kan trygt jobbe for en regjering som jobber med dere - og ikke mot dere. Hvis Erna Solberg eller Siv Jensen blir statsminister, så kommer dere til å savne meg hver dag.