Det er fare for at norske eksportører går glipp av nye kontrakter hvis ikke staten stiller nye midler til rådighet. Giek-direktør Wenche Nistad ber regjeringen stille nye 30 milliarder i garantier til rådighet til norske eksportbedrifter. Næringsdepartementet vil ikke bevilge mer nå.

Gieks trange rammer kommer i tillegg til de store problemene i Eksportfinans, som var omtalt i Dagens Næringsliv lørdag. Eksportfinans trenger statlige penger straks – alternativt kan store norske eksportkontrakter gå i vasken.

– Så lenge vi har denne finanskrisa er det veldig ille om norsk eksport skulle hindres av for små rammer for oss, uttaler Giek-sjef Nistad.

I en verden med stor økonomisk usikkerhet tilbyr Giek trygghet for norske bedrifter som selger til utlandet. På grunn av den økonomiske krisa opplever norske eksportbedrifter at norske og utenlandske banker ikke gir like mye lån som før. Kontrakter og arbeidsplasser kan derfor stå i fare om ikke noen kan stille økonomiske garantier for kunder i utlandet.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) opplever stor pågang av to grunner:

* Finanskrisa gjør at mange private banker gir mindre lån.

* Kunder som driver med utvinning av olje og gass ønsker å kjøpe mer fra norske leverandører, men leveransene er kapitalkrevende.

– Vi har veldig mange søknader nå og nesten problemer med å behandle alle, sier Giek-sjef Wenche Nistad til magasinett.org.

Foreslår 30 milliarder kroner mer
Stortinget vedtok torsdag forrige uke å øke ramma til Giek fra 50 til 60 milliarder kroner. Det betyr at Giek kan stille garantier for eksport til en verdi av inntil 60 milliarder kroner.

Taket på 60 milliarder kan bli nådd allerede i første kvartal 2009. Giek-sjefen ber derfor regjeringa høyne beløpet allerede under høstens behandling av statsbudsjettet.

– I desember 2007, da vi ga innspill til statsbudsjettet for 2009, ba vi om ei ramme på 70 milliarder kroner. Vi foreslår dessuten at Stortinget gir departementet en reserve på ytterligere 20 milliarder kroner, slik at vi slipper nye tidkrevende behandlinger i Stortinget, forteller Nistad.

Det betyr at Giek ønsker mulighet for å kunne stille garantier for inntil 90 milliarder kroner, mot dagens ramme på 60 milliarder.

Regjeringa har i anledning den økonomiske krisa flere ganger uttalt at den kan komme med forsterkede tiltak. Nistad har fremmet sitt ønske om økte rammer overfor Nærings- og handelsdepartementet, men så langt har ikke departementet infridd kravet.

– Nærings- og handelsdepartementet er helt oppdatert på vår situasjon, uttaler Nistad.

Sikrer arbeidsplasser i Aker Solutions
Et eksempel på Gieks virksomhet er en ny långivergaranti til norske leveranser ved utbygging av et olje- og gassfelt utenfor India. Samlet lånebeløp er 700 millioner amerikanske dollar, og GIEK dekker 90 prosent. Dette er GIEKs høyeste ansvarsbeløp noensinne.

Garantien og lånene skal brukes til leveranser av offshore- og subseautstyr fra Aker Solutions. Bakgrunnen er utbyggingen av Krishna-Godavari, et olje- og gassfelt utenfor India. Utbyggingen vil ifølge Giek doble Indias gassproduksjon.

GIEK garanterer overfor Nordea Bank og KfW Bankengruppe. Låntaker er Reliance Industries Ltd, Indias største privateide selskap.

– Mange av prosjektene innenfor olje og gass kunne bankene finansiert før. Nå er det viktig for bankene å få risikoavlastning fra oss, understreker Nistad.

Trenger mer til skipsbygging
I tillegg til den ordinære ordningen med eksportgarantier, tar Giek også hånd om en egen ordning med byggelån for nye skip. Ordningen ble opprettet i 2005, og gir en trygghet i byggeperioden for norske verft som leverer til utlandet.

Ramma for byggelån er nå på fem milliarder kroner, men Nistad peker på at de stanger hodet i taket.

– Hvis vi skal greie å behandle alle søknadene, trenger vi to milliarder ekstra til byggelånsordningen fra Stortinget, uttaler Nistad.

Per 31. oktober var 4,6 milliarder av ramma på 5 milliarder kroner brukt opp.

Byggelånsordningen sikrer i all hovedsak utbygging av supplyskip til olje- og gassnæringa fra norske verft, siden det er denne nisjen de aller fleste verftene satser på. Men ordningen er åpen for alle verft i Norge.

Går med overskudd
Alle ber om mer penger når det er statsbudsjett. Sett utenfra er Gieks ønske om penger bare ett av mange gode ønsker. Men Giek-sjef Nistad påpeker at Giek aldri har vært en utgift for staten. Giek tar seg betalt for sine tjenester, på linje med bankene.

Giek dekker sine egne tap, og gjennom de siste 15 åra har Giek bygd seg opp en fond på 1,5 milliarder kroner som kan dekke eventuelle større tap.

– Vil faren for tap øke hvis dere skal øke utlånsramma fra 50 til kanskje 90 milliarder?
– Nei, vi har samme risikoprofil. Vi er tyngst inne i olje og gass, som tjener penger og vil tjene penger framover, uttaler Nistad.

Olje og gass trenger mer
55 prosent av alle garantier er stilt til selskaper innen olje og gass. Denne andelen vil ifølge Giek øke kraftig i åra framover.

For øvrig har andelen utlån som går til miljøsektoren sunket fra fem til én prosent av den samlede porteføljen fra 2006 til 2008.

– Norsk industri innen miljøsektoren er ikke så stor. Vi skulle gjerne ønsket at den var større. Tradisjonelt har Norge vært sterk innen eksport av utstyr til vannkraftproduksjon, og vi hadde håpet at det var mer her, sier Nistad.

Nistad har ikke eksakt oversikt over hvor mange arbeidsplasser som er avhengig av Gieks kreditter, men hun antyder hvor viktig Giek er:

– Jeg har en oversikt over norske off-shorebedrifters leveranser i utlandet. Dette er en kundegruppe som bruker oss veldig mye. De har en omsetning på 95 milliarder kroner og sysselsetter 78.000 mennesker, sier Nistad.

Også skipsverftene og utstyrsleverandører, med til sammen mer enn 40.000 ansatte, er avhengig av Giek.

Departementet: Ikke mer penger nå
Statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet kan ikke love mer penger til Giek i dette statsbudsjettet.

– Vi har ikke noe forslag som vi kommer til å fremme nå. Ramma til Giek ble økt fra 50 til 60 milliarder kroner i forrige uke, uttaler Lind.

Hun sier regjeringen er klar over at finansuroen stiller Norge overfor store utfordringer. Statssekretæren påpeker at regjeringen har gjort tre hovedtiltak i høst: Rehabilitering av offentlige bygg, bankpakke på 350 milliarder kroner samt 10 miliarder kroner mer til Giek.

– Vi er også beredt til nye tiltak, understreker statssekretæren.

– Eksportfinans og Giek ønsker penger fort. Får de det?
– Det kan jeg ikke love. Vi må la tiltakene vi har vedtatt få lov til å virke først, svarer Lind.

Hun understreker at regjeringen følger situasjonen nøye, fra dag til dag.

– Ramma for byggelån fra Giek til skipsverftene er nesten brukt opp. Vil dere øke ramma?
– Som sagt, vi følger med på situasjonen og vurderer fortløpende behovet for tiltak, sier statssekretæren.

– Gjør regjeringen nok for å hjelpe eksportnæringa?
– Det viktige nå er å komme med riktige tiltak til rett tid. Dette er en vanskelig balansegang. Vi kan ikke bare pøse på med penger. Tiltakene vi har iverksatt må få lov til å virke først.

– Mener regjeringa at Eksportfinans og Giek har nok penger?
– Akkurat nå har ikke vi noe forslag om mer penger. Men vi vurderer situasjonen fortløpende.

– Er Stortinget tilstrekkelig orientert om den økonomiske situasjonen i Eksportfinans og Giek?
– Stortinget blir fortløpende orientert om situasjonen. Dersom de ønsker mer info, svare vi på spørsmål både skriftlig og muntlig. Nærings- og handelsministeren stilte også i spørretimen sist onsdag, sier Lind.

Fellesforbundet krever handling
Rådgiver Norvald Mo i Fellesforbundet forventer at regjeringa så fort som mulig finner en avklaring på de problemene Eksportfinans og Giek står overfor.

– Hvor viktig er Eksportfinans og Giek for Fellesforbundets medlemmer?
– Mange av våre medlemmer jobber i eksportrettede virksomheter, og er avhengig av denne finansieringen. Det ordinære bankvesenet er ikke tilstrekkelig på dette området, sier Mo.