Etter ett år med tautrekking mellom LO og NHO la Tariffnemnda i juni kravene om allmenngjøring av tariffavtalene for verkstedsindustrien og elektrofagene på is. Flere dommer fra EF-domstolen gjorde det nødvendig å få avklart om allmenngjøring av tariffavtaler er i strid med EØS-avtalen, mente flertallet i nemnda, og ba Justisdepartementet utrede spørsmålet.

Tvilen fjernet
Nå foreligger departementets svar, og LO-advokat Håkon Angell er ikke i tvil om at det støtter LOs syn.

– Den tvilen NHO har forsøkt å skape om lovligheten av allmenngjøring, er fjernet av Justisdepartementet, sier Angell til Klassekampen i dag.

NHOs representant i Tariffnemnda, advokat Nina Melsom, er noe mer forbeholden i sine kommentarer:

– Vi kunne ønsket oss et klarere svar fra departementet. I praksis sendes nå ballen tilbake til Tariffnemnda, der det fortsatt vil være ulike fortolkninger, sier hun.

40 eller 37,5 timer per uke?
NHO har over lengre tid hevdet at Tariffnemnda i flere tilfeller har gått for langt og gitt for gode betingelser for de ansatte. Arbeidsgiverorganisasjonen har vært kritisk til å allmenngjøre tariffavtaler, men hvis det først skal være allmenngjøring må dette ifølge NHO være på et lavere nivå enn Tariffnemnda så langt har lagt seg på.

Et konkret eksempel er at NHO krever at arbeidsuka ikke må allmenngjøres til 37,5 timer per uke (som i tariffavtalene), men derimot 40 timer per uke (som i arbeidsmiljøloven). NHO hevder nemlig arbeidsmiljølovens bestemmelse må allmenngjøres, ikke tariffavtalens bestemmelser.

Tariffnemnda ba Justisdepartementet svare på denne problemstillingen, men departementet svarer ikke direkte på dette. Departementet viser til at prinsippet i EUs utstasjoneringsdirektiv er at nasjonale minimumsregler knyttet til arbeidstid, feriedager, overtidsbetaling med mer også skal gjelde arbeidstakere som er utsendt fra andre medlemsland.

Nemndas kompetanse
Justisdepartementet mener loven om allmenngjøring ordlyden gir Tariffnemnda en vid kompetanse til å allmenngjøre tariffavtaler. Slik Justisdepartementet ser det gir loven nemnda en kompetanse til å treffe vedtak som går lenger enn utsendingsdirektivet tillater, men departementet presiserer at dette ikke medfører at allmenngjøringsloven som sådan er i strid med EØS-avtalen.

Problematiske dommer
En av årsakene til at Tariffnemnda ønsket innspill fra Justisdepartementet var en rekke dommer fra EF-domstolen som sier noe om hvilke ordninger medlemslandene kan allmenngjøre.

Departementet mener at ingen av dommene «[..]omhandler en ordning som den norske (allmenngjøringsloven), men dommene vil likevel kunne gi visse føringer på hvordan nemnda bør utøve sin kompetanse etter allmenngjøringsloven.

Laval ikke relevant for Norge
Departementet mener for eksempel at den svenske Laval-dommen ikke er særlig relevant for Norge, blant annet fordi lønna skulle fastsettes ved forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjon først etter at den kollektive overenskomsten var inngått. Departementet skriver at ”Framgangsmåten gjorde det dermed vanskelig for arbeidsgiver å forutse hvilke arbeidsvilkår vedkommende ville bli bundet av [..]».

Den norske Tariffnemnda skal på sin side fastsette ei timelønn i sitt vedtak, noe som gir forutsigbarhet. En allmenngjøring av en tariffavtale varer bare til neste tariffoppgjør, og da må nemnda på ny vurdere allmenngjøring.

Fellesforbundet har det travelt
Sekretær Per Skau i Fellesforbundet er fornøyd med brevet fra Justisdepartementet. Skau har ansvar for forbundets arbeid mot sosial dumping.

– Jeg mener brevet langt på vei bekrefter det vi har sagt, nemlig at allmenngjøringsloven er forenlig med EØS-avtalen. Nå håper jeg Tariffnemnda bruker brevet fra Justisdepartementet til å gjøre et vedtak som vil kan bruke til å stoppe sosial dumping innenfor verftsindustrien, sier Per Skau, som håper på en rask avgjørelse i Tariffnemnda.

Ukentlig arbeidstid
Tariffnemnda må finne ut om den skal legge tariffavtalen eller loven til grunn, blant annet når det gjelder lengden på arbeidsuka. Skau mener dette spørsmålet ikke må komme i veien for en rask allmenngjøring.

– 37,5 eller 40 timers arbeidsuke er ikke det store spørsmålet nå. De som driver med sosial dumping legger opp til mye lengre arbeidsuker enn 40 timer. Vi har ikke noe problem med om Tariffnemnda skulle endre kurs og allmenngjøre 40 timers arbeidsuke i stedet for 37,5 timer.

Han viser til at det ikke er så mange minstebestemmelser i loven, og at fastsettelse av lønn og arbeidsvilkår tradisjonelt har vært overlatt til partene i arbeidslivet.