Det hevder arbeidsmedisiner ved Arbeidstilsynet Ebba Wergeland, som i en artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap skriver at medisinsk sakkyndighet i realiteten heller er moral misforstått som vitenskap. Konsekvensen er at røykere og øldrikkere mottar mindre yrkesskadeerstatning enn ikkerøykere og avholdsfolk med samme diagnose og lik eksponering for risiko på jobben

Møte mellom jus og medisin
Sammen med professor Aina Schiøtz ved Universitetet i Bergen og forsker Unni Bratt ved St Olavs Hospital i Trondheim påpeker Wergeland at møtet mellom jus og medisin ofte fører til at spekulasjoner fra medisinernes side blir feiltolket og brukt som bevis for at yrkesskader ikke bør erstattes eller at en arbeidstaker ikke bør få yrkesskadetrygd.

– Ut fra kunnskapsløshet eller tankeløshet leverer de moralsk funderte argumenter som juristene oppfatter som vitenskapelige begrunnelser for å avkorte eller avslå erstatninger til «livsstilsyndere».

Kreftsyk bartender
Et viktig eksempel på hvordan dette slår dårlig ut for arbeidstakere er de to dommene Høyesterett har kommet med i den såkalte Cobra-saken. En kvinnelig bartender hadde fått lungekreft mens hun arbeidet på diskoteket Cobra på Atlantic hotell, og denne kvinnen hadde vært røyker.

Hun fikk tildelt full yrkesskadeerstatning, fordi retten mente at den passive røyken hun ble utsatt for på jobb var «et nødvendig vilkår» for at hun utviklet kreft. Derimot fikk hun bare godkjent 45 prosent yrkesskade som grunnlag for trygd, fordi egen røyking var «hovedårsak» til kreften.

Tallfesting
Wergeland, Schiøtz og Bratt mener at Høyesterett har skapt presedens for at betingelseslæren skal gjelde i yrkesskadesaker, mens hovedårsakslæren skal gjelde for yrkesskadetrygden.

I praksis betyr det at retten ber medisinere om å regne ut i prosent hvor stor del av en sykdom som skyldes ulike faktorer.

– Men medisinernes fagkunnskaper gjør dem ikke bedre skikket enn andre til å tallfeste den relative betydningen av enkeltårsaker, skriver de.

Pizzabaker fikk infarkt
Som eksempel bruker de en pizzabaker som får infarkt. Det er ikke mulig å si på faglig grunnlag om det var røyken, kostholdet eller det varme arbeidet som forårsaket infarktet. Eksperten kan heller ikke avgjøre om bakeren ville fått infarkt uten påvirkningene fra jobben, eller på noen holdbar måte regne ut hvor stor prosentandel av infarktet som skal tilskrives henholdsvis røyking, kosthold eller forhold på jobben.

Skjønn og følelser
Artikkelforfatterne peker på at mange medisinsk sakkyndige ikke vet hvilke konsekvenser det får for arbeidstakere når de uttaler seg i retten. I Cobra-saken beklaget professor Tore Sanner, som hadde vært medisinsk sakkyndig for Høyesterett, at retten hadde misforstått ham. Han mente han hadde sagt fra at bartenderens sykdom burde godkjennes fullt ut som yrkessykdom, slik at hun hadde fått full ménerstatning.

– Kanskje føler de seg presset til å avgi svar, spør forfatterne.

Følelser om til prosenter
Resultatet av denne iveren etter å imøtekomme spørsmålene fra juristene er ifølge Wergeland, Schiøtz og Bratt at medisinerne regner sine følelser og skjønn om til prosenter.

– Det har ingenting med vitenskap å gjøre, skriver de.