Asfaltarbeid forbindes med helserisikoer fordi arbeiderne utsettes for mye støv, oljetåke og en del kjemiske stoffer.

Forskere ved blant annet Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Ullevål Universitetssykehus, Göteborg Universitet og Sahlgrenska Universitetssykehus samt Mesta AS har i en studie sett på hvorvidt det lunge-spesifikket proteinet Clara Cell Protein (CC 16) kan benyttes som en biomarkør for lungevevsskader hos asfaltarbeidere.

Lungevevskader
Forskerne fant at de ulike yrkesgruppene; ingeniører, asfaltverk-operatører og asfaltleggere, ikke viste noen forskjeller i nivåer av proteinet CC16 ved sesongsstart for asfalteringen. Ved sesongsslutt viste asfaltleggerne en signifikant høyere økning i CC16-konsentrasjoner enn ingeniørene, skriver Statens Arbeidsmiljøinstitutt i en pressemelding.

Asfaltarbeidere er eksponert for en mengde ulike eksponeringsfaktorer og det er ennå ikke klart hvilke agens som skapte den observerte økningen i proteinet CC16.

Helserisikoer og økt dødelighet
Asfaltarbeid er sesongsarbeid som utføres i sommermånedene her i Norden. Asfalt er en miks av bitumen (råolje) og knust stein og grus. Det produseres i asfaltfabrikker og legges varmt på bakken av asfaltleggere.

Asfaltarbeid forbindes med helserisikoer på grunn av ulike eksponeringer som støv, oljetåke, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og nitrogendioksider. Flere studier har altså rapportert om økt dødelighet hos asfaltarbeidere på grunn av luftveislidelser som bronkitt og KOLS, poengterer STAMI.

Andre studier viser også at asfaltarbeidere har opp til 1,74 ganger høyere risiko for å dø av ulike luftveislidelser enn andre.

Avslører lungeskader
Serum CC16 ser ut til å fungere tilfredsstillende som en biomarkør for lungevevsskader hos eksponerte arbeidere, men flere studier må til for å kunne få kunnskap om hvilke eksponeringsagens som er ansvarlige for den observerte effekten, understreker STAMI.

Bransjen tenker nytt
Bente Ulvestad fra Mesta, ansvarlig for studien, sier at den har vært viktig for å påvirke bransjen til å tenke nytt.

Videre sier hun at bransjen nå seriøst diskuterer å produsere asfalt ved langt lavere temperaturer enn i dag. En reduksjon på inntil 50-60 grader. Det er vist at dette dramatisk vil redusere de fleste eksponeringer asfaltarbeidere utsettes for.

Som argumentasjon for å gjennomføre teknologiske endringer som gjør at en kan senke temperaturen på asfaltmassene, brukes nå arbeidsmiljø og helse, ikke bare klimautslipp og energisparing.

Både Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet organiserer asfaltarbeidere. Fellesforbundet har for tiden rundt 420 medlemmer. De største bedriftene er HG Asfalt Larvik, NCC Raods AS og Lemminkäinen Norge AS.