– Noen vil si at dette er urimelig, men jeg synes faktisk det er en ganske god deal. Når levealderen øker, må du også regne med å bruke noe av den ekstra tiden på å jobbe om du ønsker å få like god pensjon som i dag, sier arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen.

I dag presenterte han høringsnotatet om ny alderspensjon i folketrygden. I praksis betyr det at de to store pensjonsforlikene på Stortinget nå omsettes til lovtekst. Samtidig ser vi også resultatene av de politiske vedtakene de fleste partiene i Stortinget har gått inn for (med unntak av Fremskrittspartiet).

Omstridt delingstall
Det såkalte delingstallet, eller levealdersjustering som det også kalles, har vært et av de store stridstemaene i pensjonsdebatten. Det var også det som skapte mest hodebry for LO-kongressen da saken kom opp i 2005. Delingstallet viser forventet antall leveår som pensjonist. Det baserer seg på statistikk, og vil i fremtiden bli regnet ut for hvert enkelt årskull. Øker levealderen, vil delingstallet gjøre sitt til at alle måtte jobbe lenger om de ønsker å motta pensjon på dagens nivå.

– Levealderen har økt kraftig etter år 2000. I 1990 trodde vi at en mann født i 1963 ville ha 13 år igjen å leve hvis han gikk av med pensjon som 67-åring. I dag viser prognosene at han i stedet vil leve i 16 år etter fylte 67 år. Det betyr at han også skal ha pensjon i tre ekstra år, og dette må pensjonssystemet ta høyde for, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Må jobbe lenger
For å unngå at pensjonssystemet ikke blir bærekraftig, vil politikerne derfor at vi skal jobbe lenger. Alle får med den nye folketrygden mulighet til å gå av som 62-åringer, men da blir pensjonen vesentlig lavere enn om du fortsetter å jobbe enda noen år.

Departementets tall viser for eksempel at en person med en gjennomsnittlig inntekt på 300.000 kroner vil få en årlig pensjon på 160.500 kroner hvis han går av ved 62 år. Fortsetter han til han blir 65, øker den årlige pensjonen 206.000 kroner, mens den blir 250.000 kroner hvis han står i arbeid til han blir 67 år (se graf under). Og delingstallet blir innført så snart det nye pensjonssystemet er på plass i 2010. Alle som er født senere enn 1944, vil dermed måtte belage seg på å jobbe lenger.

Egen beholdning
En annen stor endring i forhold til dagens system er selve den tekniske utformingen av pensjonen. I fremtiden vil vi kunne få større oversikt over egen opptjening i folketrygden ved å bygge opp en pensjonsbeholdning. 18,1 prosent av all inntekt i alle de årene du har jobbet vil gå til denne pensjonsbeholdningen. I tillegg vil hvert årskull få en andel av en såkalt ”arvegevinst” som er opptjeningen til de i årskullet som dør før de når pensjonsalder.
– Det høres veldig komplisert ut, men i grunnen er dette mye enklere enn dagens system. Og det blir lettere for den enkelte å følge med, mener Hanssen.

Svakere vekst i pensjon
Stortinget vedtok også i sitt forlik at fremtidens pensjon skal reguleres med et gjennomsnitt av den årlige pris- og lønnsveksten. I høringsutkastet foreslår i stedet Bjarne Håkon Hanssen at pensjonene reguleres etter 75 prosent av lønnsveksten.
– Det vil på sikt gi samme resultat, men vil avverge at pensjonistene blir hengende altfor langt etter når lønnsveksten er stor mens prisstigningen er svak, slik tilfelle er akkurat nå, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Lite om AFP
I spørsmålet om avtalefestet pensjon (AFP) var imidlertid arbeidsministeren lite villig til å si noe.
– Nå må partene få lov til å diskutere dette i fred og ro. Regjeringen holder fast på at fremtidig AFP skal være et årlig påslag til folketrygden, og sikre at man kan gå av med pensjon som 62-åring på en verdig måte. Så har det blitt sagt at fremtidens AFP må være like god som dagens. I det kan det ligge mange ting. Vi mener at vi må se hele systemet i en sammenheng. Det ligger sterke incitamenter i pensjonsreformen for å få folk til å stå lenger i arbeid. Det må ikke AFP ødelegge, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Store forskjeller
Dette var eksempelet Hanssen brukte for å illustrere hvordan det ville lønne seg å jobbe lenger. En som blir pensjonist som 70-åring vil få nesten dobbelt så stor årlig pensjon som en som går av som 62-åring: