Like mange lar være å stille krav om et bestemt minstenivå når utlendingene tar oppdrag i kongeriket.

– De lukker øynene og lar det stå til, sa forskningssjef Jon Erik Dølvik under presentasjonen av forskningsresultatene.

Nye arbeidskraftstrategier?
Fafo-rapporten "Grenseløst arbeidsliv?" er basert på en intervjuundersøkelse blant samtlige bedrifter med mer enn ti ansatte i bygg og anlegg, utvalgte industribedrifter, rengjøring og hotell og restaurant i perioden januar til april i år. Hensikten var å vise om og hvorvidt norske bedrifter har endret sine arbeidskraftstrategier etter EU-utvidelsen i mai 2004.

Tallene de seks forskerne la fram, vitner om en radikalt endret sammensetning av det norske arbeidsmarkedet, med en sterk voksende andel av utenlandske aktører, enten som individuelle arbeidsinnvandrere eller som tjenesteytere, altså alt fra enmannsbedrifter til bedrifter med mange ansatte. Og det til tross for økt og vedvarende fokus på sosial dumping

Toger inn i verftene
Særlig ved norske verft har utviklingen i de siste månedene eksplodert. Nesten fire av ti verft bruker arbeidskraft fra Øst-Europa. Over halvparten av Norsk Industris medlemsbedrifter (over ti ansatte) benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, 23 prosent av øst-europeisk arbeidskraft. 15 prosent av disse kommer fra Polen, 7 prosent fra Litauen, viser rapporten.

60 prosent av bedriftene som benyttet seg av østeuropeisk arbeidskraft, opplyste at det hovedsaklig dreide seg om stillinger som fagarbeidere - uten at det "dermed kan utledes at gjestearbeiderne faktisk var faglærte", påpeker forskerne. 3,4 prosent av de rekrutterte er folk med høyere utdanning (som ingeniører).

Del av den ordninære driften
Rapporten viser videre en klar dreining fra individuell ansettelse av øst-europeiske arbeidere til tjenesteyting, altså at utenlandske unterentreprenører hyres inn. I bygg og anlegg var 31 prosent av utenlandsk arbeidskraft individuelt ansatt, mens 54 prosent utførte en tjeneste for en norsk oppdragsgiver. I industrien er tallene 40 og 46 prosent.

Østeuropeiske arbeidstakere er blitt en del av bedriftenes ordinære drift. En av tre industribedrifter sier det - mot en av fire i byggebransjen. 46 prosent bruker dem for å ta produksjonstopper, altså for å rekke tidsfrister. Oppsiktsvekkende er også at 52 prosent av brukerbedriftene i industrien har bruk av utenlandsk arbeidskraft som fast del av deres ordinære arbeidskraftstrategier (45 prosent i bygg og anlegg).

Mangler arbeidskraft
Det er først og fremst tre motiver som er grunnen til at bedriftene benytter seg av østeuropeisk arbeidskraft: mangel på norsk arbeidskraft (91 prosent i bygg og anlegg, 77 prosent i industrien), ønsket om å redusere lønnskostnader (27 prosent i bygg og anlegg, 34 prosent i industrien) og økt fleksibilitet - særlig i arbeidstiden (26/27 prosent).

Svarene fra bedriftene at bruk av arbeidskraft fra de nye EU-landene faktisk virker etter deres hensikt: 71 prosent av brukerbedriftene i industrien sier at den har ført til mer fleksible arbeidstider. 59 prosent svarer at den har ført til reduserte lønnskostnader.

Krever ikke innsyn
Så var det de norske bedrifters krav om lønns- og arbeidsvilkår til dem som hyres inn - og kravet om innsyn, altså dokumentasjon. Som nevnt innledningsvis bryr halvparten av norske bedrifter som bruker arbeidskraft fra Øst-Europa seg ikke om hva arbeiderne får betalt og hvor lenge de jobber. Og de krever ikke innsyn i arbeidernes vilkår heller.

Blant bedrifter med tariffavtale stilte 43 prosent alltid eller ofte krav om bestemte lønnsvilkår, mot 35 prosent hos dem uten tariffavtale. Tallene er uavhengige av om bedriftene er tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon eller ikke, skriver forskerne.

Bryr seg ikke om allmenngjøring?
Til slutt to interessante "fotnoter": Etter allmenngjøringen innenfor byggfagene har bruk av enmannsbedrifter økt, altså tjenesteyter på østeuropeiske vilkår. Det mener 30 prosent av de spurte.

Nesten 40 prosent av bedriftene i bygg og anlegg som benyttet seg av tjenester fra Øst-Europa, oppga at de "sjelden eller aldri" hadde stilt bestemte krav om lønn eller bedt om innsyn i unternentreprenørene lønnsforhold. Under halvparten av brukerbedriftene (18 prosent) mente at allmenngjøringsvedtaket hadde ført til økte kostnader for dem.

"Det kan tyde på at en god del bedrifter ikke overholdt de nye bestemmelsene", skriver Fafo-forskerne.