Det fins pr. i dag ingen klare retningslinjer for hvordan helseinformasjon om ansatte skal oppbevares når en bedrift opphører for eksempel ved konkurs.

Ingen oversikt

– Ingen har oversikt over hvor mye informasjon som kan ha gått tapt, sier avdelingsleder Bjørn Erikson i LO til Tidsskriftet Arbeidsmiljø.

I januar i fjor tok LO kontakt med Arbeidstilsynet, og forklarte at det er viktig å arkivere slike opplysninger til saker der erstatning eller medisinsk behandling kan være aktuelt. Ifølge Erikson var Arbeidstilsynets reaksjon nokså lunken.

Kun oppbevaring

LO ønsker en generell plikt for noen til å ta vare på materialet. Det er kun snakk om å oppbevare opplysningene – ikke behandle dem – slik at opplysninger fra arbeidsplasser som går konkurs, kan være tilgjengelige for tidligere ansatte hvis behovet skulle oppstå.

– Et slikt arkiv vil også ha verdi for å belyse arbeidsforhold hvis det er snakk om forskning, erstatning eller å se på sammenheng med tidligere arbeid, mener Erikson.

Det planlagte Norsk helsearkiv på Tynset er ingen en løsning på problemet, fordi tanken da er at pasientopplysninger skal oversendes først 10 år etter pasientens død.

Ber om løsning

Nå har LO bedt Helsedepartementet om å finne en løsning.

– Disse dokumentene må tas vare på et eller annet sted. Det er ikke levelig for oss i LO at slike arkiv blir tilintetgjort. Dette er materiale som kan ha stor betydning for den enkelte ved en senere anledning. sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.