I ettermiddag var det Fafo-seminar om bemanningsbransjen: Uregulert vekst og nytt regelverk. Forsker Kristin Alsos snakket om hvilke virkninger EUs direktiv vil få i Norge. Intensjonene med direktivet er ifølge Alsos at arbeidstakerne skal beskyttes, og at det skal redusere behovet for restriksjoner i de enkelte land.

NHO positive
Even Hagelien fra NHO Service presiserte at NHO er positive til direktivet.

– Det vil bidra til å utvikle fleksible former for arbeid, mente han. Hagelien var enig i EU-intensjonene om at det vil gi ansatte bedre rettigheter, og at det vil presisere kvalitetskrav.

– Useriøse aktører kan på denne måten presses ut av markedet, mente han. NHO-representanten så noen utfordringer ved det såkalte likebehandlingsprinsippet, og ga uttrykk for at det er behov for revisjon av lovgivningen når direktivet blir implementert i Norge.

– Koblingen mellom midlertidige behov og bemanningsbransjen er urimelig, mente han.

Her er LO uenige. LO-advokat Karen Sophie Steen mente de norske reglene om midlertidige ansettelser må opprettholdes, og tilbakeviste kritikken om at de er for strenge.

Riktig retning
Både Hagelien og Steen uttrykte tilfredshet med den midlertidige overenskomsten for bemanningsbyråene som nylig ble inngått mellom NHO og LO, og som ble godkjent av LO-sekretariatet på mandag.

– Det er et skritt i riktig retning, mente Steen. Hun ga for øvrig uttrykk for at bemanningsbransjen er kommet for å bli, men at omfanget kunne diskuteres. LOs juridiske kontor får stadig saker fra områder som renhold, næring og nytelse og bygg om uryddige forhold på dette området. Hun så ingen grunn til unntak fra prinsippet om likebehandling.

Sterk økning
Fafo-forsker Kristine Nergaard gikk igjennom tall og fakta om bransjen. Før 1. Juli 2000 var det forbud mot utleie av arbeidstakere i Norge.

Etter den tid fikk vi regler om dette, nemlig at de kan settes inn der det er behov for midlertidig arbeidskraft. Det har vært en sterk vekst i antall bedrifter og foretak innen denne sektoren. I 1993 var det under 200 foretak, i 2008 mellom 800 og 900. 70 av dem har mer enn 50 ansatte.

– Særlig i løpet av de siste fire – fem årene har det vært en voldsom vekst, fortalte Nergaard.

Hun anslo at bemanningsbransjen står for rundt 1,6 prosent av årsverkene i norsk arbeidsliv. Boye Ullmann viste i debatten til at antallet NUF-selskaper i Norge nærmer seg 30 000 og at mange av dem blant annet driver med utleie av arbeidskraft. Dermed er det vanskelig å fastsette omfanget nøyaktig.

Bemanningsforetakene gjør seg mest gjeldende innen kontor og administrasjon, bygg og anlegg samt lager, logistikk og transport. Deretter følger helse og omsorg, industri og produksjon, økonomi og regnskap, samt kundesenter og callsenter. En bransje som oppvekst og utdanning, blant annet barnehager, er på vei inn.

Useriøse
Forskerne Anne Mette Ødegård og Øyvind Berge presenterte en rapport om useriøsitet i bemanningsbransjen, og bekreftet mye av det som er sagt fra Oslo Bygningsarbeiderforening og skrevet i LOs fagblader gjennom flere år. Det er lønnsdumping, mangel på ordentlige arbeidskontrakter og skatte- og momsunndragelser. Regler for kontroll fins, men det skorter på håndhevelsen. Eller som Ødegård sa det:

– Mange etterlyser bedre kontroll.

Hun la også til at NUFene er en stor utfordring i bransjen, noe Hegelien fra NHO var enig i.

– Vi tar ikke inn NUF-selskaper i NHO Service, fortalte han.

Må samarbeide bedre
Odd Magnar Solbakken i Fellesforbundets avd. 603, Oslo Bygningsarbeiderforening sier til LO-Aktuelt at han er enig i at etterlevelse av lover og regler og kontroll er blant de største utfordringene.

Solbakken mener at samarbeidet mellom de ulike myndighetsorganer må bli mye bedre. Han viser til en svært useriøs aktør i bransjen, som klarte å opparbeide seg en skattegjeld på 17 millioner kroner på to år, ved å flytte rundt om i landet, ettersom det ene etter det andre av hans selskaper gikk konkurs.